Sylvi Listhaug var justisminister og kom med oppdateringen på Facebook i mars. Det ble det bråk av. Bråket førte til at Listhaug trakk seg som justisminister.
Nå har lærerstudenter på Kalvskinnet strevd med teksten i emnet «Tekstkulturer i endring». «Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre!» var statusoppdateringen til den daværende justisministeren. Med oppdateringen fulgte et bilde av maskerte soldater med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Hele denne profilsiden med innhold har de framtidige ungdomsskolelærerne i norsk fått i oppgave å analysere i eksamensoppgaven. De kan selv velge hva de mener er relevant å kommentere.
Listhaug beklager at noen ble såret av Facebook-innlegget om terrorisme
Hvordan og hvorfor virker teksten
- Vi vil at studentene skal analysere og drøfte hvordan den sammensatte teksten virker og hvorfor, sier universitetslektor Marion Gimsøy Stavsøien. Studentene skal derimot ikke gå inn i en debatt om det politiske meningsinnholdet.
- Vi mener oppgaven er relevant. Vi jobber mye for å være orientert om nye tekstformer, sier universitetslektoren som utdanner norsklærere for 5.–10. trinn i grunnskolen.
Hun sier at alle elementene i utsnittet fra facebooksiden er en del av oppgaven. Da tenker hun på den skriftlige teksten, bildebruk, lenker og eventuelle andre elementer.
LES OGSÅ DENNE KOMMENTAREB: Kritikken mot Listhaug styrker ytringsfriheten
Nye tekstformer
Studentene blir i eksamensoppgaven bedt om se på meningsskaping og samspillet mellom virkemidlene. De skal bruke teori fra norskfaget i analysen. I tillegg må studentene drøfte hvordan de kan bruke denne typen dagsaktuelle tekster i norskundervisningen på ungdomstrinnet.
- Norskfaget skal hjelpe oss å forstå tekstene rundt oss, selv om både tekstene og samfunnet er i endring. Denne teksttypen fantes ikke for ti år siden, og om ti år får vi andre tekstformer.
Marion Gimsøy Stavsøien snakker om samfunnsansvaret til norskfaget. Dagens lærerstudenter skal bli norsklærere i et samfunn med stadig nye tekstformer. Eksamensoppgaven er én måte å lære studentene å tenke kritisk rundt en tekst på. Universitetslektoren vil at studentene skal være i stand til å vurdere hvordan bilder, videoer, grafikk, lenker og tekst virker sammen.
Listhaug postet terrorbilde uten tillatelse – nå vil hun gjøre opp for seg
Utnytte det dagsaktuelle
- Vi diskuterte om dette er kontroversielt, men faggruppen bak eksamensoppgaven kom til at det ikke er det. Dette er tekstanalyse. Vi må snakke med studentene om denne type tekster, og lærere må snakke med elevene sine om det. Elevene er opptatt av det dagsaktuelle, og vi må utnytte det faglig. Elevene skal orientere seg i dette samfunnet og bygge det videre. Da må de ha lært seg kritisk tenkning, sier Stavsøien.
Hun snakker også om det problematiske med at internett slik at du får de tekstene du vil ha. De tekstene du er enig med budskapet i.
- Algoritmene til ulike søkemotorer er konstruert slik at de bekrefter ditt syn.
Forstå samfunnet
Derfor mener hun det er ekstra viktig at lærerne er i stand til å lære elevene å forstå ulike tekstformer.
- Norskfaget skal hjelpe oss å forstå samfunnet rundt oss. Vi skal trene opp kritisk tenkning og evnen til å vurdere tekster etter noen kriterier. Kritisk tenkning er ikke det samme som å være skeptisk til meningsinnholdet, sier hun.
I dette emnet arbeider de med alle former for det de kaller tekstkultur, som TV-serien Skam, Facebook, Twitter, kongens tale, reklametekster og kampanjefilmer. Listhaug-siden fra Facebook er eksamensoppgave for andreårsstudenter i norsk i grunnskolelærerutdanningen for 5.–10. trinn.
Listhaug mener hun er utsatt for «ren heksejakt»
Hareide fikk alvorlig trussel etter Listhaugs avgang