De er representanter for Ungdommens bystyre og engasjerte. De er ikke del av noe rusmiljø og de forteller at de personlig tar avstand fra illegale rusmidler.
– Rus er ikke for alle, men det er veldig synlig for oss.
– Illegale rusmidler er lett å få tak i. Lettere enn alkohol. Det er som å sende melding til en kompis.
– Du må ikke på dark web for å kjøpe dop
– Det er urovekkende hvor utrolig normalisert det å røyke hasj har blitt, sier Ingrid Rhiannon Donovan (17).
– Jeg hadde ikke gått mer enn en uke på videregående før jeg fikk tilbud om hasj, sier Stine Marie Hommelhaug (18).
– Jeg ble lagt til på Snap av en dealer, sier Frida Husby Albertsen (15).
Får tak i illegale rusmidler «overalt»
På sekunder finner de frem til Snap-brukere som viser «menyer» over hva slags rusmidler en kan få kjøpt og til hvilken pris.
– Så avtaler folk et hentested. Det skjer på dagen og kan være hvor som helst, til og med på skolen, forteller jentene.
Samtidig er jentene klare på at det å ruse seg er et valg.
– Det er snakk om en mindretall som ruser seg. Selv om det er normalisert er det ikke alle gjenger som ruser seg og de aller fleste takker nei, sier Frida.
– Det er jo enklere, kjappere og i tilfeller billigere enn å få tak i alkohol.
I skolegårder, på videregående, selges og kjøpes det narkotika relativt åpenlyst, sier elevene.
Bildet bekreftes
Der ungdom møtes i større antall, er det bare å forvente at det er illegale rusmidler i omløp, bekrefter kilder i politi og hjelpetjenester.
– Klart det handler om i hvilken sammenheng de møtes. Er det ansamlinger ute ved vannene eller sjøen om sommeren, eller på uformelle fester med mange folk, kan man forvente det, sier Camilla Wright, leder i Uteseksjonen.
Uteseksjonen ser en økning i antall ungdommer som er kontakt med narkotika.
På en ungdomsskole i byen har det nylig vært to tilfeller av rus i skoletiden som medførte både politi- og sykehusoppfølging. Rektoren på denne skolen opplever en oppsving. Inntrykket, etter samtaler med ungdommene, er at tilgangen på narkotika enkel, det er billigere enn før og utvalget er stort.
Fra sopp til kokain
Ingrid (17), Frida (15) og Stine (18) har diskutert med venner og snakket med nettverkene sine før de kommer til intervju med Adresseavisen.
– Hva er det ungdom som ruser seg ruser seg på?
– Hasj er veldig vanlig, sier alle tre.
– Noen foretrekker molly eller ecstasy. Ikke bare fordi man unngår en hangover, men også fordi det i flere tilfeller kan være billigere enn alkohol, sier Ingrid.
– Folk finner ut av hvor og når det er soppsesong, sier Frida.
Spiss fleinsopp vokser vilt i Norge og inneholder psilocybin og psilocin
– Det er populært og potensielt gratis, sier Stine.
De hører mye om kokain, men jentene tenker at det er for dyrt for ungdommer flest.
– Jeg har hørt at kokain har høyere gatepris enn 24 karat gull, sier Ingrid.
Prøver ut rusen sammen
Tyngre stoffer, som folk ikke har erfaring med, inntas gjerne bak lukkede dører i «trygge omgivelser». Gjerne sammen med folk man stoler på, eller at «dealeren» er til stede.
– Jeg tror ikke det er et utbredt marked med mange brukere. Min oppfatning er at mange prøver det én gang eller en kort periode, sier Ingrid.
– Hasj derimot, sier jentene.
De opplever ikke et press om å prøve narkotika, men drar litt på det. Så begynner de å snakke om glorifisering av rus i sosiale medier og lavere terskel hos mange for å teste ut illegale rusmidler.
– Det er en form for sosialt press. Folk forteller om gode opplevelser og man får høre historier. Andre vil kanskje kjenne at de vil være en del av fellesskapet, sier Ingrid.
Hasj oppfattes som ufarlig
– Min oppfatning er at hasj, for noen, går hånd i hånd med alkohol. Tiktok-trender og tv-serier viser hvor gøy folk har det. Det er noe med hele estetikken. Kate Moss var heroin chic … Og gjett hva? 90-tallet er tilbake, sier Stine.
Men det er ikke bare trender som bidrar til å senke terskelen for ungdommers oppfatning av rusmidler.
– Legalisering i andre land påvirker. Det at man i Seattle delte ut en joint til de som tok koronavaksine, har festet seg. Mange blir påvirket av sånt, sier Stine.
Og folk påvirkes av avkriminaliseringsdebatten i Norge.
– Vi må innse at marihuana har blitt en del av ruskulturen.
– Du får ikke hasjen bort fra gata! Folk bryr seg ikke om at det er ulovlig, hevder jentene.
Selv om cannabisstoffer er ulovlig i Norge, sier jentene at veldig mange ungdommer rundt dem har et liberalt forhold til nettopp det. Og mange unge er for legalisering av cannabis.
Et av argumentene er trygghet.
Tryggere rusbruk
– Det at det ikke er lov, gir oss null kontroll. Du kjøper det kanskje fra en random fyr på Buran, som igjen har kjøpt det av noen andre, kanskje i mange ledd, og før det fra utlandet. På den veien kan hva som helst skje. Vannes virkningen ut? Mikses det med andre stoffer? Pensles det med mer potent dop? Det blir farligere når man ikke vet.
Jentene sier at de som ønsker å legalisere er opptatte av system, kontroll, innhold og potens. Det er vanlig å argumentere med hvor mye helseskade alkoholen gir i et samfunnsperspektiv.
– Ingen rusmidler er ufarlige, selv i lovlige former. Alkohol har helserisiko. Det er jo det folk, uansett alder, bruker mest av.
Selv er de ikke sikker på om det er veien å gå, men de diskuterer det mer enn gjerne. Det de er sikre på, er at veldig mange ungdommer er for legalisering av cannabis.
– Mer ruskunnskap, mindre Ibsen
Ungdom er «godt utdannet» når det kommer til kunnskaper om rus og rusbruk.
– Og ikke alle snakker med foreldre om holdningene og meningene sine, tror jentene.
– Vi vet at åpenhet og kunnskap er det viktigste for å forebygge alle risikofylte konsekvenser av adferd, sier Stine.
Jentene berømmer Leo Ajkic i NRK-serien «Rus» som snakker rett frem og er lite dømmende. Han stoler de på.
– Opplysning har større virkning enn pekefinger! Derfor er det viktig at temaet blir vektlagt i skolen. Mer ruskunnskap, mindre analyse av Ibsen, sier Ingrid.
– Husk at mange begynner med alkohol i 13–14-årsalderen. Da er det opp til myndigheter og skole hvordan det første møtet med rus skal være, sier Stine.
– Ungdom trenger ikke kjeft, men hjelp
– Og foreldre! De skal være en trygg havn, sier Frida.
– Vi trenger at de også har overblikket og ser det store bildet. Vi trenger ikke tabuene og fordømmelse. Det er mamma og pappa vi trenger når noe blir skummelt.
Og når det er sagt, understreker bystyre-ungdommene:
Det er fåtallet som blir misbrukere.
Ikke alle har lyst på eller behov for å ruse seg.
De fleste ungdommer tar vare på hverandre.
– De er flere, yngre og ruser seg på tyngre stoffer
Ungdomsskolerektor: – Opplever mer rus enn før
Katrin har oversikt over rustrendene i Trondheim: – Ikke «alle» ruser seg, og kokain er ikke en del av ungdommers hverdag
Politiet om ungdom og rus: – Det er en stor endring og det er utfordrende
«Russebussen», narkotika og aldersgrense
Hver natt ruser barnet seg på gutterommet. Alle hjelpetiltak har feilet
Slår alarm om ungdommer: – Snapchat brukes hyppig som salgskanal