Etter valget i 2019 fikk Sosialistisk venstre (SV) tyn for å holde valgvake på Lokal Bar, som da sto uten tariffavtale. SV-topp og varaordfører Mona Berger forsvarte seg med at det ikke er så enkelt å finne et utested med tariffavtale i Trondheim, utenom hos de store hotellene.
Og det er fortsatt nokså langt mellom stedene, men de har blitt ganske mange flere. Lokal Bar, der Berger feiret valgseieren i 2019, har nettopp fått tariffavtale takket være bartender Ingeborg Fegth (26).
Butikkarbeider Are trodde hans bedrift hadde tariffavtale
– Da jeg begynte her, var det bare meg og én annen som var fagorganisert. Men jeg har vært sosialist siden jeg var 14 år, og jeg var med på hotellstreiken i 2016. Så tariffavtale var noe av det første jeg spurte etter her, forteller Fegth.
Dermed startet arbeidet med å rekruttere minst 50 prosent av de ansatte på Lokal Bar med i fagforeninga, noe som må til for å kunne kreve tariffavtale. Det lyktes hun med etter hvert.
– Mange synes det er dyrt å være medlem, og det skjønner jeg veldig godt! Man har jo ganske lav lønn, og man liker jo sjefen sin. Man har følelsen av at «vi er jo på gølvet sammen her». De fleste jeg kjenner, jobber på steder uten tariffavtale. Men likevel, det lønner seg. Jeg fikk første lønna nå, og endelig var det «yes!», forteller Fegth, som sier hun økte fra 185 til 209 kroner i timen.
En Fafo-rapport fra 2020 har sett nærmere på bransjen Fegth er så glad i. Innen uteliv, som inkluderer barer og restauranter, har bare 8 prosent av de ansatte tariffavtale og bare 10 prosent er fagorganisert. Andelen går opp hvis man inkluderer de som jobber på hotell, men også her er tallene lave.
46 000 LO-medlemmer: Dette er våre viktigste saker
Oppover siden 2015
Børge Ånesen, leder av Fellesforbundets avdeling for hotell, restaurant og reiseliv i Trøndelag, ser en klar trend:
– Det har vært en stor utvikling siden 2015, ikke ute i distriktene, men i Trondheim. Før 2015 var det bare to utesteder med tariffavtale: Carl Johan pub og Olavspuben. Men etter 2015 kom de på løpende bånd, forteller Ånesen.
Noen av de som har fått avtale siden 2015, er Graffi Solsiden, Lille London, Trondheim Camping og kaffebarkjeden Dromedar flere steder. Også Habitat, Digs, Hector Solsiden, Sot/Sabrura og flere restauranter i sushikjeden Sabrura har fått avtale. I tillegg kommer blant annet Dominos, Kompis og Pizzabakeren, der de fleste har fått avtale etter 2015. Peppes skiller seg ut: De har alltid hatt avtale. Fellesforbundet oppdaterer sine lister over hvem som har tariffavtale.
På hotellsiden er det større tradisjon for organisering, og spisestedene tilknyttet for eksempel Britannia, Royal Garden og Scandic-hotellene har alle tariffavtaler.
Advarer mot tøff strømdebatt: – Vi må ikke bli spilt ut av Putins plan
– Lite organisert bransje
Blant de som ikke har tariffavtale for ansatte, er altså svært mange av byens andre frittstående restauranter og utesteder.
– Fortsatt er det lav grad av organisering i bransjen, men jeg tror noe av årsaken til at det har økt, er at folk så forskjellen når den allmenngjorte minstelønna ble vedtatt i 2018. Den viste tydelig utslag på lønna, sier Ånesen.
Han ser også at flere studenter enn før organiserer seg:
– De vil ha en bedre lønn, uten å måtte jobbe hele tiden, og de vil ha forutsigbarhet i vaktplaner. Loven sier for eksempel bare 14 dagers varsel, mens tariffavtale sikrer deg fire uker vaktplan frem i tid som et minimum, sier Ånesen.
Bergen: – Svært vanskelig
Fellesforbundet i Hordaland opplyser at det er rundt 16 restauranter og barer i Bergen med tariffavtale.
– Dessverre er det ikke mange. Det er en bransje som gjør alt mellom himmel og jord for å unngå oss. Stort gjennomtrekk og mye utenlandsk arbeidskraft gjør det vanskelig, sier Djevat Hisenaj.
– I Trondheim har de 40 restauranter, kafeer og puber med tariffavtale, inkludert flere i en sushi-kjede?
– Det var mye! Hos oss har det vært veldig vanskelig å få med seg sushirestauranter, sier Hisenaj.
– Vi er fortsatt lavtlønte. Når prisveksten fortsetter, vil vi se enda større konflikter
Stavanger: – Helt elendig
Arild Håvik organiserer ansatte i Stavanger og omegn.
– Vi har ikke hatt noen øking innen uteliv og restaurant, denne bransjen er helt elendig. Så å si alle restauranter i Stavanger med tariffavtale er tilknyttet hoteller, forteller Håvik.
I Tromsø er rapporten:
– Det er en vanskelig bransje, men vi ser at det sakte, men sikkert blir litt bedre. De siste årene har vi fått mellom fem og ti plasser med tariffavtale. Det siste nå var et utested, der ansatte selv tok initiativ, sier Julie Wilhelmsen i Fellesforbundet.
I Oslo forteller Merethe Solberg at de har veldig få tariffavtaler i denne bransjen.
– Men vi starter en streik på restauranten Olivia nå, nettopp for å få en tariffavtale. Det virker som at pandemien har gjort at ansatte i denne bransjen våkner litt. Mange har blitt mer opplyst om hva en fagforening betyr, sier Solberg torsdag.
Ånesen i Trøndelag sier de har satt av mer ressurser til å følge opp.
– Vi er ikke opptatt av å verve medlemmer, men heller å være synlig. Under pandemien så mange at et avtaleverk regulerer mye bedre for eksempel hvordan permitteringer skal skje. Likevel tror jeg bedre lønn og en lønn som reguleres hvert år, er den viktigste årsaken til at flere ønsker tariffavtale, sier Ånesen.