- Det blir det høyeste antallet voldtekter anmeldt i Trøndelag noensinne hvis trenden fortsetter resten av året, sier politiadvokat Marianne Høyer i Trøndelag politidistrikt.

Det er uklart hvorfor antall anmeldelser øker i Trøndelag.

- Tilbøyeligheten til å anmelde kan ha sammenheng med at voldtekt er et tema som det er større oppmerksomhet rundt, uten at vi kan si det for sikkert, sier Høyer.

- Kan være flere voldtekter

Også på landsbasis anmeldes flere voldtekter, viser statistikk fra Politidirektoratet (POD). Fra 2014 har antallet økt betydelig. Det ble anmeldt 509 voldtekter i løpet av de første fire månedene i år. Den kraftigste økningen har vært det siste året, med en økning på 100 anmeldelser.

- Det er vanskelig å konkludere med hvorfor det er flere anmeldelser. Det kan være at mørketallene blir mindre og at flere anmelder eller det kan være at det er flere voldtekter, sier seksjonssjef ved etterretning og forebygging, Lena Reif i POD.

Mørketallene er sannsynligvis mindre når det gjelder overfallsvoldtekter enn i saker der fornærmede kjenner gjerningspersonen.

- Det er trolig mindre sjanse for at man anmelder hvis det er noen man kjenner eller har en relasjon til, sier Reif.

Store mørketall

De fleste voldtektene, omtrent 40 prosent, er relatert til fest, men POD ser at andelen internettrelaterte voldtekter øker.

- Det er en økning i saker der voksne personer først blir kjent på nett, møtes og så skjer det en voldtekt. Det er også en økning i saker der barn kommer i kontakt med voksne personer på nett og blir presset eller truet til å gjøre seksuelle handlinger med seg selv. Dette er også definert som voldtekt. Man må ikke være fysisk sammen, sier Reif.

De siste årene har overgrepsmottaket ved St. Olavs Hospital også opplevd en økning i antall personer som tar kontakt med dem. 74 personer har så lagt i år oppsøkt dem for å få hjelp etter voldtekter. Omtrent to tredjedeler av dem som oppsøker mottaket anmelder sakene til politiet.

Likevel viser forskning at mørketallene på voldtekt er store.

- Bare rundt én av ti som er utsatt for voldtekt oppsøker helsevesenet eller politiet, sier overlege ved overgrepsmottaket ved St. Olavs Hospital, Cecilie Hagemann.

Overlege Cecilie Hagemann (til venste), psykiatrisk sykepleier Gunn Alsaker Gjershaug, psykiatrisk sykepleier Inger Anita Lauritzen og koordinator Gerd Eva Fenheim jobber ved overgrepsmottaket ved St. Olavs Hospital. De gjennomfører samtaler med personer som er utsatt for voldtekt. Mange som oppsøker dem opplever skam etter overgrepet.

- Skyldfølelse

På overgrepsmottaket får personer som oppsøker dem legesjekk og tilbud om samtale som skal hjelpe dem gjennom den første akutte fasen etter voldtekten. Mange opplever en følelse av uvirkelighet rett etter at voldtekten har skjedd. Mange føler også skam etter det som har hendt.

- Skyldfølelsen hos mange er enorm. Reaksjonene sier mye om hvordan holdningene i samfunnet fortsatt er; at det er jentene sin feil. Vi har fortsatt en jobb å gjøre i det holdningsskapende arbeidet. Det er viktig å understreke at det er et overgrep man har vært utsatt for, noe man ikke har skyld i selv, sier psykiatrisk sykepleier Gunn Alsaker Gjershaug ved St. Olavs Hospital.

I etterkant er det vanlig at de voldtektsutsatte opplever reaksjoner som dårlig søvn, humørsvingninger og konsentrasjonsvansker.

Sikre spor

Overgrepsmottaket kan også sikre spor i saken hvis den fornærmede ønsker det. Politiførstebetjent Nina Mørkved i Trøndelag politidistrikt sier at det er viktig at personer som tror de er utsatt for voldtekt oppsøker overgrepsmottaket ved sykehuset eller legevakten.

- Da får man tidlig sikret spor som kan være av stor betydning for etterforskningen. I tillegg får man oppfølging og tilbud om bistandsadvokat. Dersom man vil anmelde på et senere tidspunkt, så har man spor man kan etterforske videre. Vi har full forståelse for at det kan være vanskelig å kontakte politiet rett etter noe slikt har skjedd. Men vi håper at så mange som mulig anmelder, så skal vi etterforske saken. Det er viktig å få stoppet gjerningspersonene, sier Mørkved.

Overgrepsmottaket ved sykehuset tar vare på sporene de sikrer i tre til seks måneder. Sykehuset har taushetsplikt frem til man selv velger å anmelde.

- Vi oppfordrer alle til å anmelde, men det er ikke alle som ønsker det av forskjellige grunner, sier Hagemann.

I sommer har det vært mye debatt om voldtekt etter at Hemsedal-saken ble kjent.

- Vi ser at flere kommer til mottaket når slike saker kommer opp, sier Hagemann.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.