- Vi kommer alle til å bli plaget på ett eller annet tidspunkt, en eller annen gang i livet, sier Ole Kristian Erlien (20) i stolen innerst på kaffen i tredje etasje på Trondheim Torg.

Trondheim kommune jobber med en plan om å styrke barnefelleskapene blant annet i barnehage og skole, for å motarbeide mobbing og utenforskap. For å få til det, vil de ut og spørre hvordan innbyggerne forstår mobbebegrepet og be folk om råd. De ønsker innspill fra alle.

I tillegg til å få folket med seg, vil kommuneansatte som jobber med barn og unge bli invitert inn til å drodle sammen. Og fagmiljøene på NTNU bidrar med forskningen som sier noe om hvordan vi har det.

foto
Vil lære: - Hvor stort er gapet mellom forskning, fagkunnskap og praksis? Hvordan tetter vi gapet og hvordan omsetter vi kunnskapen til praksis? Prosjektleder Ingvild Berg og kommunaldirektør Camilla Nereid dro til kjøpesenteret for å begynne jakten på hvordan de skal jobbe mot mobbing.

«Vi» er alle som bor her

Men hvordan tar vi det?

- Det er ikke bare skole, barnehage og støttefunksjoner som skal forebygge og reparere det faktum at noen barn holdes utenfor eller ikke tilpasser seg sosialt. Vi klarer ikke løse problemer med mobbing og utenforskap uten foreldre og familien rundt, sier Camilla T. Nereid, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning.

Kommune betyr «felleskap».

- «Vi» er ikke vi som jobber i kommunen. «Vi» er alle som bor i kommunen, sier hun.

Kommunen er derfor ute etter «unge, gamle, barn, foreldre, bestemor/far, fotballtrenere – og du kan være kul, ukul, slapp, streber, flink, nerd, stygg, pen, slem, snill, frivillig, skeiv, straight, trist, glad, innafor, utafor», og helt sikkert alle dere andre.

Målet er å danne et ekspertutvalg som skal få påvirke barndommen og ungdomstida til dem som vokser opp i Trondheim i dag.

- De skal få treffe sentrale forskere, strategisk ledelse i kommunen og ansatte som jobber i skole, barnehage og barne- og familietjenesten. Vi ønsker å høre hva folk har å si og la dem bryte meninger med fagfolkene, sier Nereid.

foto
Prosjektleder Ingvild Berg og kommunaldirektør Camilla Nereid vil ha folk med på jobben for å endre holdninger mot mobbing.

- Kanskje tar vi mobbing mer innover oss nå?

I kafeen i tredje etasje på Trondheim Torg sitter et ikke representativt, lite politisk og slett ikke faglig utvalg av mennesker. Men de er innbyggere og de lever livet sitt i denne byen. Dessuten er de eksperter i eget liv. Det gjør dem kvalifisert til å mene.

Innerst i hjørnet legger en guttegjeng ned mobiltelefonen og tar utfordringen på strak arm.

- Det foregår kanskje mest på sosiale medier. Utenfor nettet er det mye «blikking». Generelt er det mest kommentarer, ryktespredning, og hevn. Du vet, når en kommer med en kommentar, så må du svare, på en måte. Det er vanskelig å la være. Mobbing kan være et sterkt ord. Jeg tror det handler mest om utfrysing og utestengning, sier Tobias Alte (20).

De mener det kan være tøft å stå utenfor, å bli sett på som den ikke-kule. Derfor tror de at mange vil gjøre mye for å komme innafor, og at det i seg selv ikke trenger å være bra for fellesskapet, men at det er naturlig.

foto
Hva gjør vi?: - Er vi mer hårsåre, spør Ingvild Berg og Camilla Nereid. - Jeg har vokst opp i en familie hvor vi ungene er vant med å klare oss selv, sier Ole Kristian Erlien (20), som tror ikke har tro på så mye prat. Tobias Alte (20) tror mobbingen er skjult og Martin Juul (20) mener vi kan lære noe av hvordan foreldre oppdrar gutter og jenter ulikt.

- Det er så mye fokus på mobbing. Vi leser mer om det, og det snakkes mer om det. Kanskje tar vi det mer innover oss og. Jeg tenker at jenter er mer utsatte og at de også kanskje bryr seg mer? Gutter er ofte mer direkte, blir ferdig med det og kommer seg videre. Jeg tror det handler om hvordan samfunnet og foreldrene våre behandler jenter som «små prinsesser» og beskytter dem, mens det er forventet at gutter tryner og må komme seg på beina selv, sier Martin Juul (20).

Det går ikke alltid bra, men det går

- Vårt mål er nettopp at unge skal forstå at det er greit at ikke alt alltid går bra. Og vi vil ruste dem til å både skjønne at de kommer igjennom det, og hjelpe dem å faktisk gjøre det, sier Ingvild Dahl som er leder for prosjektet kommunen har valgt å kalle «Stein saks papir». Hun spør om de unge mennene har noen råd å gi.

- Snakking gjør ofte at problemer vokser. Den som plager andre vil ha en reaksjon. Det er ikke artig å holde på om du ikke får respons, sier Ole Kristian Erlien (20).

Han tror ikke på at prat kan løse alt.

- Det er selvsagt bra at foreldre bryr seg, men ikke lag en svær sak ut av ting. Da kan det bli enda verre for barnet ditt. I skolen er det viktig at lærere motiverer elever til å ta ansvar. For seg selv og egne handlinger. Og for at medelever har det bra, sier han.

Var alt mye bedre før?

På bordet ved siden av sitter Knut Åge Skare (67) sammen med en gjeng eldre mennesker som møtes tre ganger i uka på kafé. Da snakker de om alt mulig rart og denne dagen med Camilla Nereid og Ingvild Dahl, om barndommen.

foto
Alle får en stemme: Her forteller Knut Åge Skare (67) Camilla Nereid hvordan det var i skoletida hans på Åsvang og Blussuvold skoler

- Vi var vant til å være ute, av og til sloss vi litt, men lærerne passet på i friminuttet. Foreldrene visste ikke, og brydde seg kanskje ikke heller, om alt vi fant på, sier Knut Åge Skare.

De synes det er rart om barn ikke har det bedre i dag, med alle fritidstilbudene som finnes og mulighetene de har. Men de ser at livet nok er mer komplisert.

- Men om vi skulle gi råd til foreldre, må det være å følge med på hva barna holder på med og hvem de er sammen med. Ja, så må man passe på at telefonen ikke blir med i senga, formaner beste- og oldeforeldregenerasjonen.

Kunnskapen kommer nedenfra

- Poenget her at vi ønsker å få opp kunnskapen og kunnskap fra folk, forskere og fagfolk skal være like viktig, sier Ingvild Dahl.

Derfor ønsker prosjektlederen og kommunaldirektøren at trondhjemmere sender av gårde en e-post med en kort begrunnelse for hvorfor de ønsker å delta, til:

steinsakspapir@trondheim.kommune.no