Den nye byvekstavtalen som skal fremforhandles i år, reiser sentrale spørsmål om lokalt selvstyre.

Hvor mye kommer staten til å blande seg inn og overprøve lokaldemokratiet? Det ble opprør i Melhus da fylkeskommunen nylig satte foten ned for et nytt boligfelt. Begrunnelsen var blant annet nullvekstmålet, altså at biltrafikken inn til Trondheim ikke skal vokse.

- Jeg er provosert og irritert, sa en oppgitt Sp-lokalpolitiker.

foto
- Lokaldemokratiet overstyres, raste Sp-politiker Jorid Jagtøyen i Melhus nylig. Foto: Kim Nygård

Den relativt lille, lokale konflikten på Melhus berører et omfattende prosjekt som nå er på gang: Frem til nå har bymiljøavtalen omfattet bare Trondheim. Nå inviteres alle åtte randkommuner med i en ny byvekstavtale. Torsdag i neste uke samles alle ordførerne i Stjørdal for å diskutere saken.

Les også Sp-nestlederen: - Hadde jeg vært lokalpolitiker, ville jeg tenkt meg grundig om før jeg gikk inn i Miljøpakke

To krav fra staten

Nasjonalt er det store summer – 67 milliarder kroner – som skal fordeles. Kort oppsummert stiller staten to krav, og sekretariatslederen i Miljøpakken oppsummerer:

  1. Nullvekst for biltrafikk – altså at all vekst i trafikk skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Om dette gjelder bare inn til Trondheim eller inn til hver av småkommunene, er uavklart.

  2. Kommunene må også ha en arealbrukspolitikk som bygger opp under satsingen på jernbane, kollektivtrafikk, sykkel og gange. I praksis betyr det å satse på fortetting og å lokalisere nye boliger og arbeidsplasser nær kollektivknutepunkt.

Årets forhandlinger vil vise hvordan de endelige kravene blir. En ringerunde viser optimisme.

Melhus: Positive

- Vi er positive til forhandlinger. Vi må forholde oss til verdens klimautfordringer og at bilbruken må ned. Men vi vil vite mer om hvor terskelen ligger for å bruke nullvekstmålet for å stanse for eksempel boligutbygging eller andre vedtak, sier ordfører Gunnar Krogstad (Ap).

Stjørdal: Positive

- Dette kan være en god mulighet, men det er også et byråkrati av dimensjoner. Kanskje er det mer effektivt å gi pengene til fylkeskommunen, så kan de fordele? Vi har en sterk ambisjon om å fortette i Stjørdal. Men dersom vi må gi opp målsettingen vår om at hele kommunen – også utkantstrøkene – skal vokse, er jeg særdeles skeptisk, sier ordfører Ivar Vigdenes (Sp).

foto
- Dette kan være en god mulighet, men det er også et byråkrati av dimensjoner, sier ordfører Ivar Vigdenes (Sp) om ny byvekstavtale.

Orkdal: Positive

- Vi vil være med i forhandlingene. For eksempel vil bomavgiftene på Klett bli høyere, og den må vi betale uansett. Så da er det bedre å være med, og få noe tilbake for pengene. I tillegg har vi prosjekter vi ønsker midler til, som pendlerparkering, gang- og sykkelvei og snarveier, sier Oddbjørn Bang (Sp).

Midtre Gauldal: Positive

- Vi er i utgangspunktet positive, men jeg er usikker på om vi har forstått hva dette egentlig innebærer. Når vi ser hva som skjer i Melhus, tror jeg vi trenger en del avklaringer rundt hva staten stiller av krav. Vi vil at det fortsatt skal gå an å bo spredt, som vi gjør i Midtre Gauldal, sier ordfører Sivert Moen (Sp).

Les også: Den «nye miljøpakken»

Malvik: Positive

- Vi er positive til å gå i forhandlinger. Vi har bidratt til Miljøpakken i Trondheim i flere år, blant annet i form av bompenger. Så nå forventer vi å få noe igjen for dette, sier ordfører Ingrid Aune (Ap).

Indre Fosen: Positive

- Vi er i utgangspunktet positive. Vi vil gjerne legge til rette for pendling inn mot Trondheim, og Vanvikan er et kollektivknutepunkt, så vi har kanskje noe å bidra med, sier ordfører Steinar Saghaug (H), for den sammenslåtte Rissa/Leksvik-kommunen.

Klæbu: Positive

- Jepp, vi er positive, sier Kirsti Tømmervold (Ap). Klæbu blir uansett snart en del av Trondheim kommune, som er forpliktet i bymiljøavtalen.

Skaun: Positive

- Vi vil være med og forhandle, så tar vi det derfra, sier ordfører Jon P. Husby (Sp).

foto
Therese Horten (Sp) i plankomiteen i Stjørdal kommune har flere tiltak på sin ønskeliste, som undergang ved togstasjonen og bedre tilrettelegging for gang- og sykkevei i sentrum.

Les også: Nesten 300 kroner i bompenger på ny E6 i Trøndelag

Ber om Sandvik-svar

Kommunestyret i Melhus skulle nylig behandle en sak om byvekstavtalen, men den ble utsatt. Isteden ble det reist kritiske spørsmål rundt hvilke konsekvenser fylkets foreløpige nei til boligfeltet på Melhus kan få for fremtidige lignende saker – gitt at Melhus slutter seg til byvekstavtalen.

Sp fikk med seg et enstemmig kommunestyre på å be om en avklaringer fra fylkeskommunen rundt følgende forhold: Hvilken innvirkning får byvekstavtalen på lokalt selvstyre, herunder, boligutvikling, næringsutvikling, naturressurser, arealdisponering samt distriktspolitikk?

Melhus-ordføreren har altså bedt om svar fra sin partikollega fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap).

- De skal få et formelt svar fra oss. Det er for øvrig staten som har satt nullvekstmålet, så det må de eventuelt ta opp med Stortinget, sier Sandvik.

foto
Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap). Foto: jens petter søraa

Sekretariatsleder Henning Lervåg i Miljøpakken forklarer videre saksgang:

- I tiden fremover må småkommunene bestemme seg. Selv om de blir med i videre forhandlinger, må de ikke nødvendigvis bli med i en fremtidig avtale, sier Lervåg.

foto
I dag må pendlere gå 700-800 meter fra denne parkeringsplassen for å komme til togstasjonen i Stjørdal. Men byvekstpenger kan man kanskje bygge en undergang som korter ned avstanden betraktelig.

Les også: Ta bussen tilbake til byen

Sterk advarsel

Sp-nestleder Ola Borten Moe er advarte nylig på det sterkeste mot avtalen:

- Hadde jeg vært lokalpolitiker i alle kommuner fra Stjørdal til Orkdal ville jeg tenkt meg grundig om før jeg gikk inn i en utvidet Miljøpakke, skrev Sp-nestlederen nylig i et innlegg i Adresseavisen.

Han mener de risikerer «å oppgi egen arealpolitikk i bytte mot småpenger til parkeringsplasser og kollektivtiltak».

- Man skal være bra naiv for å tro at Malvik eller Stjørdal ikke vil bli valset over, skrev Sp-nestlederen.

Overfor Adresseavisen nyanserer han advarselen noe:

- Det er uansett fornuftig å forhandle for å få fakta på bordet. Men all den tid staten ikke ser ut til å gå inn med mer penger, er det jo god grunn til å spørre om hva man skal forhandle om, sier Borten Moe.