Den første puljen av vernepliktige kvinner som stiller til førstegangstjeneste om tre uker, møter en organisasjon som ikke er godt nok forberedt til å ta imot dem, ifølge flere kilder i Forsvaret.
- Vi skulle kommet lenger. Vi vet jo at innrykket som kommer nå er det med størst kvinneandel til nå, sier Liv Strædet, mestersersjant innen forvaltning i Luftforsvaret.
- Da jeg rykket inn i 1985 gikk sokkene langt oppover leggene. Vi har kommet litt lenger, men ikke noe har skjedd som gjør at jeg kan slå meg til ro med at de som møter opp får de størrelser de skal ha, både av sko og bekledning, sier hun.
Hun understreker at kvinnene som alt er i Forsvaret ikke «klager og syter, slik mange tror», men at ledelsen likevel må ta ansvar for å få tilpasningene på plass.
- Vi må passe på dem. Det er aldri morsomt å gå med for smått eller for stort tøy, sier Strædet.
7 av 10 innkalte til førstegangstjeneste er menn
Mangler «betydelige tilpasninger»
Ombudsmannen for Forsvaret påpekte overfor Stortinget, allerede før allmenn verneplikt ble vedtatt i 2014, at det manglet både ryggsekker, bekledning og garderober for kvinner.
To år etter er det fortsatt mye som gjenstår, sier ombudsmann Roald Linaker til Adresseavisen tirsdag.
- Mye bra er gjort, men det må jobbes med høyere tempo. Manglende tilpasning kan gå utover kvinners ønske om å være i Forsvaret, sier Linaker.
Ifølge ham gjenstår det «betydelige tilpasninger» på kaserner og andre bygninger, først og fremst for å gi damene egne garderober med mange nok dusjer og toalett. Ombudsmannen har ansvar for å sikre rettighetene til personell i Forsvaret og inspirerer forsvarsanlegg over hele landet.
- Jeg mener det må bevilges ekstra midler for å få på plass disse tilpasningene så fort som mulig, spesielt på bygningsmessige tiltak, sier Linaker.
Nå deler menn og kvinner rom
Vil ta noe tid
Mangel på dusjer kan føre til urettferdighet, mener tillitsvalgt for vernepliktige, Jens Kristian Øvstebø. Han peker på at soldater ofte får kort tid til å dusje, noe som er lettere for guttene som har flere dusjer til rådighet enn jentene.
- Mangel på fasiliteter for kvinnene er et gjentagende problem som vi mener skulle vært høyere opp på prioriteringslista, sier Øvstebø.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen «forventer at Forsvaret tar dette på alvor», skrev komiteen i en innstilling til Stortinget i 2014. Med den begrunnelse at mangel på tilpassa utstyr «i ytterste konsekvens kan ha sikkerhetsmessige følger», fordi en soldat uten tilpasset utstyr ikke vil kunne «utføre oppdraget sitt på en sikker og god måte».
Forsvarsdepartementet skriver i en mail til Adresseavisen tirsdag at departementet har «klare forventninger til at Forsvaret vil tilrettelegge for kvinner når det første kullet med vernepliktige møter til tjeneste om få uker».
- En vellykket innføring av allmenn verneplikt er viktig har høy prioritet og Forsvaret er på ballen. Samtidig er departementet kjent med at en del tilpasninger, spesielt innen bygningsmasse, vil ta noe tid. Derfor må de viktigste tilpasningene skje først, sier Lars Gjemble, kommunikasjonsrådgiver hos departementet.
- Målet må være 50 prosent kvinner
Forsvaret: - Godt nok forberedt
Per-Thomas Bøe, prosjektleder for innføring av allmenn verneplikt i Forsvaret, sier til Adresseavisen at han er enig med Strædet i at det har tatt for lang tid å få på plass utstyr og klær til kvinner.
- Derfor kommer vi til å spille inn ønske om mer ressurser til klær og utstyr i neste års budsjett, fordi vi ønsker å holde trykket oppe, sier han.
En av årsakene til at klær og utstyr i små størrelser ikke er på plass, ifølge ham, er at man ikke har visst hvilken kvinneandel det kom til å bli før innkallingen i april.
- Da er det utfordrende å treffe riktig, men vi gjør det vi kan for å løse det. Vi mener vi er tilstrekkelig forberedt for allmenn verneplikt, sier han.
Når det gjelder bygningsmassen sier Bøe at de to årene siden vedtak om allmenn verneplikt, er relativt kort tid når et offentlig organ skal gjøre oppgraderinger på bygninger.
- Mange av byggene våre er fra 50- og 60-tallet, da det kun var menn i Forsvaret. Det står ikke på viljen til Forsvaret, men på tilgjengelige midler, samt at offentlige innkjøp tar den tiden det tar. Vi har bygget en del, og har startet prosjekter for å oppgradere rekruttskolen på Madla og gardeleiren på Huseby. Men vi er ikke i mål og jobber fortløpende med tilpasninger, sier han.