De underjordiske produksjonslokalene på Øya skal ha to meter tykke betongvegger og betong i taket for å skjerme for stråling.
Bunkeren skal bygges på den nordvestlige delen av sykehusarealet, mellom Gastro Nord og dagens PET-senter, like ved hjørnet av Ragnhilds gate og Jørunds gate.
Nå blir det mulig å bruke PET-skannere til forskning
Trond Mohn gir 40 mill. kroner til kreftforskning på St. Olav
Kommentar: Nødvendig med sykehusgaver i verdens rikeste land?
Redd for strålingsfare
Byggingen, som er blitt kjent gjennom et nabovarsel 12. februar, har skapt betydelig uro og bekymring i området.
Beboere i nærheten er redd for strålingsfare dersom det skjer en uforutsett hendelse under produksjonen.
- Vi er svært glade for at Trondheim har en egen PET-skanner, men hvorfor må produksjonen av radioaktive isotoper skje rett ved et boligområde? Flytt produksjonslokalet lenger unna, gjerne i et fjellokale, sier Oddvar Wennberg i Ragnhilds gate 14, nærmeste nabo til bunkeren.
- Det er helt forkastelig av sykehuset å planlegge radioaktiv produksjon nær et boligområde, sier Bjørn W. Lunde, som eier flere eiendommer i området.
Han krever sammen med andre naboer at et nabovarsel som ble sendt ut 12. februar blir erklært ugyldig fordi det inneholder ufullstendige opplysninger om hva virksomheten i den underjordiske bunkeren består i.
- Leser man nabovarselet er det vanskelig å skjønne at det skal skje produksjon av radioaktive stoffer. Kall en spade for en spade i stedet, sier en provosert Lunde, som også reagerer på at naboene har fått for liten frist til å uttale seg.
- Varselet er bare sendt til sju privatboliger. Det burde ha vært sendt til langt flere i området, synes Jarle Andresen i Erik Jarls gate 7.
St. Olav: – Ubegrunnet bekymring
- Jeg forstår at naboene føler uro. Det er lett å bli bekymret når man hører det er snakk om radioaktive stoffer, men bekymringen er helt ubegrunnet.
Det er absolutt ingen mulighet for at det, selv om det skjer en ulykke, kan lekke ut radioaktive stoffer verken til luft eller vann, sier avdelingssjef Marianne Leirdal Stokkan ved avdeling for Nukleær medisin ved St. Olavs Hospital.
De radioaktive isotopene som brukes i PET-skanneren i dag blir produsert av GE Healthcare ved PET-senteret ved Rikshospitalet i Oslo. Leveransene sendes tre ganger i uken med privatfly til Værnes og kjøres deretter direkte til St. Olavs.
Både PET- senteret i Oslo og PET-senteret på Haukeland sykehus i Bergen produserer sitt eget radiofarmaka.
Firedobler antall PET-undersøkelser
- Prisen per leveranse er 100 000 kroner. Den rekker vanligvis til seks-sju pasienter, forteller Leirdal Stokkan.
- Ved å etablere et radiokjemisk laboratorium for produksjon av radiofarmaka, de radioaktive isotopene som brukes i PET-skanneren, vil antall pasienter som kan undersøkes ved St. Olavs firedobles, til 1500 pasienter i året, sier avdelingslederen.
De radioaktive isotopene, skal produseres av en syklotron, en partikkelakselerator som produserer radioaktive stoffer til bruk i PET-undersøkelser.
Syklotronen koster 40 millioner kroner og er finansiert av bergenseren Trond Mohn.
Sammen med en MR-skanner til 50 millioner kroner, som Mohn også har finansiert, og en CT-skanner finansiert av lokale givere, vil det gjøre St. Olavs Hospital best i landet på PET-skanning.
Med det nye utstyret kan leger og forskere selv produsere det radioaktive stoffet som skal injiseres i pasienten sammen med for eksempel sukker eller aminosyrer.
De nye lokalene til PET-senteret, som har en totalkostnad på 98 millioner kroner, har et bruttoareal på 1087 kvadratmeter hvorav laboratoriene utgjør 473 kvadratmeter.
Produserer 10 milliliter per dag
Leirdal Stokkan forteller at mengden radiofarmaka som skal produseres hver dag er svært lite.
- Produksjonen vil være på 10 milliliter og rommes i et lite laboratorieglass. Produksjonen, som består i stråling av en liten mengde vann som omdanner oksygenet til radioaktivt fluor, tar en time.
Resten av dagen vil produksjonsutstyret være avstengt, sier Leirdal Stokkan.
Hun mener den største faren for en ulykke er at ansatte i laboratoriet ved et uhell mister et laboratorieglass med radioaktivt innhold i gulvet slik at innholdet spres i rommet.
- Rommet blir da avstengt og kan ikke brukes før neste dag. Ved en slik hendelse vil det ikke skje utslipp til luft, understreker avdelingssjefen.
Rester på radioaktivt lager
- Hva med radioaktive rester som ikke blir brukt?
- De blir plassert på et eget lager. Halveringstiden på radiofarmakaen er svært kort, bare noen få timer. All radioaktivitet har forsvunnet dagen etter, og restene blir da behandlet som vanlig risikoavfall, sier Leirdal Stokkan.
St. Olav har innhentet tillatelse fra Legemiddelverket og samarbeider tett med Statens strålevern og leverandøren for å sikre at alt blir forskriftsmessig bygd.
Byggingen skal være sluttført neste høst, og det er planlagt prøveproduksjon i tre måneder fra januar 2018.
- Vi får ikke ta i bruk laboratoriet eller gå over fra prøveproduksjon til ordinær produksjon i april om to år før alt er godkjent av Statens strålevern, sier Leirdal Stokkan.