Høsten 1987 er Audun Bell forberedt på å dø. Han er 50 år gammel og har hatt et massivt hjerteinfarkt i Nederland. En stor operasjon redder livet hans, men han får i klartekst vite at hjertet er i svært dårlig forfatning. Han kan ikke regne med å overleve mer enn ett til to år, skriver Aftenposten.
En formiddag høsten to år senere får Bell en telefon fra Rikshospitalet hvor han står på liste for å få transplantert nytt hjerte. Han må komme så raskt som mulig. Bell er alene hjemme, kona er på jobb. Bell ringer kontortelefonen hennes, men hun svarer ikke. Han legger en beskjed til henne på kjøkkenet og tar en taxi.
Noen timer senere trilles Audun Bell inn på operasjonssalen på Rikshospitalet. Han er sliten, mager og medtatt etter to år med et stadig mer sviktende hjerte. I operasjonssalen er det ro. Og legene sier til ham med trygghet i stemmen: «Dette skal gå bra.»
Like før, på et annet pasientrom har et foreldrepar tatt den vanskelige avgjørelsen: Sønnens organer kan doneres bort.
50 år siden første hjertetransplantasjon
I år er det 50 år siden den første pasienten i verden fikk operert inn et nytt hjerte. Den første hjertetransplantasjonen ble utført av Christian Barnard i 1967, i Cape Town i Sør-Afrika. Frem til da hadde det kun vært transplantert hjerter på dyr. Den første transplanterte pasienten levde i 14 døgn.
Litt senere utførte Norman Shumway og hans team ved Stanford University den tredje hjertetransplantasjonen i verden. Shumway viste en kombinasjon av kirurgiske egenskaper, innsikt i immunologi og utvikling av prosedyrer for oppfølging som var banebrytende. Og det var hit de norske legene dro for opplæring før oppstart i 1983.
Norge var nemlig først ute i Skandinavia og utførte den første transplantasjonen november 1983. Interessen for denne transplantasjonen var så stor at legene som skulle utføre operasjonen, hadde møte med redaktørene i de største avisene for å mane til taushet, ifølge en artikkel skrevet av Kolbjørn Forfang og Svein Simonsen.
Siden den gang er det utført 915 hjertetransplantasjoner i Norge. Av disse lever 450 pasienter, opplyser Arne Kristian Andreassen ved Oslo universitetssykehus. Halvparten lever i 13 år eller mer, og 25–30 prosent er i live også etter 20 år.
Sigrid (11) trenger nytt hjerte
«Hva er det for en lyd?»
Høsten 1990: Audun Bell er i ferd med å vekkes av en irriterende lyd bak hodet. Han vet ikke hvor han er. Men plutselig kjenner han kraftige hjerteslag i sin magre kropp.
Der og da går det opp for Audun Bell at han er hjerteoperert, at hjertet slår og at han er i live. Han kjenner ikke annet fra det nye hjertet enn at det slår kraftig og hardt, og tenker: «Jeg er på Rikshospitalet. Jeg har fått nytt hjerte.»
Det nye hjertet vekket ham fordi det slo så hardt at sengen ristet, og det medførte at en løs spile i hodegjerdet klirret.
Litt senere kommer overlege Svein Simonsen inn på rommet: – Gratulerer, sier han. – Du har fått hjertet ditt fra en 20 år gammel mann, og det ser ut som en god match.
Hvem bestemmer over kroppen min når jeg dør?
– Kan ikke beskrives med ord
– Livet blir mer verdifullt. Ja, det var stort å få et nytt hjerte. Min takknemlighet til foreldrene som sa ja til donasjon av hjertet til sin 20 år gamle sønn, kan ikke beskrives med ord.
Audun Bell vet ikke hvilke foreldre som tok valget i 1990. Han har ikke forsøkt aktivt å finne det ut. Men fordi han har vært med i Stiftelsen Organdonasjon, har han flere ganger blitt kontaktet av personer som har sagt ja til donasjon.
Stiftelsen Organdonasjon mener det er viktig at man ikke går ut med eksakt tidspunkt for en donasjon eller en transplantasjon. Audun Bell har derfor ikke fortalt akkurat hvilken dato han fikk sitt nye hjerte.
Vil få studenter til å redde liv etter døden
Øvede hender syr det nye hjertet på plass
Når et utslitt hjerte må byttes, skjærer legene det løs fra blodkar og annet vev og syr det nye på plass.
– I øvede hender er dette en grei operasjon. I forbindelse med operasjonen kutter man imidlertid over hjertets nerveforsyning som er viktig i regulering av hjertefrekvensen, og frekvensen bestemmes av det nye hjertets indre, egen aktivitet samt sirkulerende hormoner i blodet, sier professor ved UiO og Oslo universitetssykehus, Lars Gullstad.
Det innebærer at de transplanterte pasientene opplever at hvilepulsen nå er høyere, at pulsen stiger langsommere under en belastning og at normalisering etter en endt belastning tar lengre tid. Med årene får imidlertid hjertet helt eller delvis tilbake sin nerveforsyning og regulering av pulsen blir bedre.
Avgjørende med god match
Vinteren 2017: Audun Bell starter dagen i treningssalen på Holmen fjordhotell. 79-åringen tar en liten runde på tredemølle, så på sykkel. Den halvannen time lange økten avsluttes med styrketrening.
Hjertepasienten – for han tar fremdeles medisiner – går i sitt åttiende år. Allerede uker etter den store operasjonen for 27 år siden går han i trapper. Så korte turer, så litt lengre. Det blir raskt 18 hull på golfbanen og halvmaraton i Berlin.
– Det var nok veldig god match på meg og donoren. Jeg har ikke hatt problemer med at kroppen forsøkte å støte fra seg hjertet en eneste gang.
– Bør ha stabil livsstil
Overlege Arne Kristian Andreassen ved kardiologisk avdeling, Rikshospitalet, sier en viktig suksessfaktor for en hjertetransplantasjon er at genetikken er relativ lik hos donor og mottager, og at vedkommende som tar imot et nytt organ, lever sunt.
– Mottager bør ha en regelmessig og stabil livsstil, og helst være ikke-røyker. Det beste er om mottager er normalvektig og mosjonerer regelmessig, sier Andreassen.
Fremdeles er det mangel på donorer i Norge. Ca. 1/3 av spurte familiemedlemmer sier nei til donasjon. De skandinaviske landene samarbeider om organer, men de aller fleste organene kommer fra norske sykehus med donorfunksjon. En sjelden gang blir organene sendt utenfor Skandinavia, og like sjelden mottar vi fra andre land.
Audun Bell har alltid vært glad i å gå tur, han spilte golf lenge før han ble syk. Nå er treningen minst like viktig.
– Man blir mer bevisst sin egen helse. Det er ikke en selvfølge at man er frisk, så man lever sterkere.