Både rektor i Trondheim og viserektor i Ålesund skal ansettes i 2017 og stillingene er nå utlyst.
Ryddesjau i høyere utdanning
Viserektor Jørn Wroldsen ved NTNU i Gjøvik har allerede fått fornyet tillit, mens viserektor Marianne Synnes ved NTNU i Ålesund har varslet at hun ikke vil søke stillingen på nytt. Men det gjør Gunnar Bovim (56). Blant de store universitetene er det bare NTNU som ansetter rektor. I Oslo, Bergen og Tromsø blir topplederne valgt av ansatte og studenter.
Forskningssamarbeid med Israel skaper reaksjoner
Høye krav
Det er ikke småtterier NTNU ønsker seg av rektoren de skal ansette. Vedkommende må ha høy vitenskapelig kompetanse, kunne stimulere til fremragende faglige resultater og «bidra til å utvikle en organisasjon som skaffer ressurser i internasjonal konkurranse, tilbyr attraktive studier og rekrutterer talentfulle studenter og et høyt kompetent personale».
Søkeren skal ha en solid CV og og kunne vise til «en omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner og førstehånds erfaring fra universitetets kjerneområder». Hvis styret står hardt på dette kravet, vil det begrense feltet av aktuelle søkere radikalt.
Oppfordret studentene til å stå opp for verdier
Topplederen skal også ha god kontakt med næringslivet, samfunnslivet og erfaring med politiske beslutningsprosesser. Rektoren må også beherske balansegangen mellom å være resultatorientert og beslutningsdyktig og inkluderende, motiverende og samarbeidsorientert.
Mye har skjedd
Gunnar Bovim har vært rektor i de mest begivenhetsrike årene siden etableringen av NTNU. I hans periode er studentallet økt med 70 prosent og NTNU er blitt Norges suverent største universitet med campus i tre byer. Det er også besluttet at NTNU i Trondheim skal samles fysisk, en kolossal prosess som vil endre både universitetet og Trondheim - hvis den blir realitet. Det er også i hans rektorperiode at May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen, riktig nok for sin forskning gjort under foregående rektorer.
Ni ting du må vite om campusplanene
Tøff periode
Fusjonen var svært lite populær blant en stor del av de ansatte ved NTNU, og styrevedtaket ble fattet med knappest mulig flertall. I perioden etterpå var tilliten til Gunnar Bovim og ledelsen lav, ikke minst på Gløshaugen. Så langt har selve fusjonprosessen foregått uten de store drama, men alle fusjonssmertene har kanskje ikke vist seg ennå.
UIO-rektor tok opp situasjonen for akademikere med Tyrkias ambassadør
Campusprosjektet har en lang historie og har møtt sterk motstand innad i NTNU. Etter at regjeringen tok styringen, har imidlertid mye av motstanden fordampet. Men ennå er det uvisst hvordan samlingsprosessen vil gå. Både campussaken og følgene av fusjonen vil bli store oppgaver for den som er rektor 1. august neste år.