Mens leger og annet helsepersonell som har vært i utlandet og på steder der det finnes MRSA ikke kommer inn i norske helseinstitusjoner før de er blitt testet og erklært fri for smitte, er det ingen slike regler for den norske landbruksnæringen.
– Jeg tror man vil få de samme kravene også i svineholdet med testing og det hele når man kommer fra land hvor man har gitt opp kampen mot MRSA. Det holder ikke med karantenetid, mener Ragnhild Holmsberg Aunsmo, kommuneoverlege og smittevernlege i Levanger og Verdal.
Tydelig regelverk
Hun bekrefter at det var en positiv prøve fra en røkter som startet jakten på resistente gule stafylokokker. Etter det Adresseavisen kjenner til er vedkommende røkter av østeuropeisk herkomst.
Vil teste folk for mulige bakterier
– Vi har tatt prøver av alle som har vært i kontakt med den ene besetningen hvor utbruddet startet, og omgivelsene rundt. Alle utenom prøven til den aktuelle røkteren var negative, sier hun.
Kommuneoverlegen sier det er fastlegene som tar prøvene og at de rapporterer videre oppover i systemet. Hun sier at regelverket er tydelig når det gjelder helsepersonell.
En egen forskrift gir klare retningslinjer på hvordan man skal forholde seg når det gjelder tester og restriksjoner, understreker Holmsberg Austmo.
Nødt til å vurdere
Administrerende direktør i Norsvin Olav Eik-Nes sier at produsentene i utgangspunktet har en egen pålagt praksis med strenge forholdsregler som gjelder så vel veterinærer som rådgivere og røktere. Men han er ikke helt fremmed for tanken om strengere smitteverneregler og forskrifter.
– Hvis det nå skulle vise seg å bli vanskelig å håndtere situasjonen, er vi nødt til å ta en diskusjon med myndighetene hvordan vi skal forholde oss, sier Eik-Nes.
Han fremholder at myndighetene har et klar målsetting om å holde husdyrholdet mest mulig fritt for resistente bakterier.
– Derfor må myndighetene nå sørge for å legge til rette for å gjennomføre nødvendige strategier både med hensyn til prøvetaking og et opplegg for økonomisk kompensasjon til den enkelte som blir rammet og er nødt til å sanere hele besetningen, fremholder Eik-Nes.
Økende risiko
Han påpeker at jo mer kontakt det er mellom ulike land dess større er risikoen for å få inn uønsket smitte fra andre land. Han tenker ikke bare på utenlandsk arbeidskraft i norske fjøs. I vår tid er det stor reisevirksomhet, også blant bønder. Frekvensen av antibiotikaresistente bakterier er stor i mange ferieland.
Norsvin ønsker å påpeke viktigheten av å ta forholdsregler, spesielt hvis man har vært på besøk i land med stor utbredelse av LA-MRSA.
– Avhengig av om det er produsentene selv, veterinærer, rådgivere er det nødvendig å gjennomgå en MRSA-test. Det er viktig at hele næringen slår ring om vår unike status når det gjelder dyrehelse og antibiotikaresistente bakterier.
Omdømmet truet
Olav Eik-Nes fremholder at LA-MRSA ikke er en svinesykdom, men likevel er situasjonen alvorlig for norsk svinedproduksjon ut fra et omdømmeperspektiv.
– Vi ønsker å levere trygg mat uten fare for sykdomsspredning til de norske forbrukerne, understreker Norsvin-direktøren.
Han har vanskelig for å forestille seg hvilke økonomiske konsekvenser LA-MRSA-utbruddet vil få for norsk svineavl; utbruddet rammer først og fremst den enkelte produsent.
– Hvilke konsekvenser det får vil variere fra besetning til besetning, avhengig av hvilke forsikringer som er gjeldende. Våre tanker går til dem som er rammet, sier Eik-Nes.
Umenneskelig press
Olav Eik-Nes sier at det påhviler svineprodusenter som har fått påvist LA-MRSA i sine besetninger et stort ansvar og et umenneskelig press for å avklare det praktiske arbeidet rundt saneringen. I tillegg kan det være uklarheter og usikkerhet knyttet til forsikring og myndighetenes ansvar i forhold til økonomisk kompensasjon.
– Det er viktig at alle i nærområdene bistår så godt de kan. Mitt inntrykk er at det legges ned stor innsats både fra offentlige myndigheter, svineprodusentene selv og vårt organisasjonsapparat, sier Olav Eik-Nes.
Bonde hadde maks uflaks
For fem uker siden kjøpte han smågris for første gang på mange år. I går kom Mattilsynet for å ta prøver i svinebesetningen.
For smittesituasjonen blir verre for hver dag som går. Mattilsynet meldte i går ettermiddag at de har pålagt restriksjoner på 27 kontaktdyrehold i tillegg til den ene besetningen hvor smitte er bekreftet. Det er fem flere enn før helgen.
Venter på prøvesvar
Svineprodusenten i Verdal, som vil være anonym, har hatt maks uflaks. I går kom to personer fra Mattilsynet for å ta prøver både av griser, innredning og miljøet ellers i avdelingene.
– Jeg kjøpte grisene for å fornye besetningen. Det skulle jeg tydeligvis ikke ha gjort. Grisene kom fra en produsent som er under mistanke, sier han.
Bonden synes situasjonen er spesiell.
– Du har mistanken hengende over deg. Du føler at du har havnet uforskyldt i en situasjon og ikke rukket og tenkt så veldig mye på konsekvensene. Jeg trenger litt tid på å fordøye dette. Tankene går alle veier, både til yrkesbrødre som ikke er fullforsikret, og til hva man skal gjøre om man må slakte besetningen. Spørsmålet er om man får anledning og har styrke nok til å starte opp igjen, og om man risikerer å få igjen smitten etter å ha sanert og vasket grisehuset.
Bonden sier det er mye usikkerhet knyttet til utbruddet.
– Det er spesielt ille når du tenker på gamle, eksisterende grisehus og hvordan man skal få sanert og sterilisert disse. Det er en krevende jobb. Jeg har ennå ikke satt meg inn i hvordan det skal gjøres.
Bonden i Verdal må vente en stund på prøvesvarene og må leve i det uvisse i flere dager om besetningen er smittet eller ikke.
Flere båndlagt
Mattilsynet fortsetter med full styrke arbeidet med å kartlegge og ta prøver av kontaktbesetningene.
– Vi forventer fortløpende svar fra Veterinærinstituttet hele denne uken. Vi håper at flere vil bli friskmeldt de kommende dagene, sier regiondirektør i region Midt, Bjørn Røthe Knudtsen.