– Politiske rådgivere, statssekretærer, men først og fremst statsråder bør ikke ha egne Facebook-sider eller blogger hvor de uttrykker private eller partiets meninger, og hvor de profilerer seg som politikere.

Det sier Anne Kari Lande Hasle, tidligere departementsråd i Helsedepartementet (1999–2013) til Aftenposten.

Anne Kari Lande Hasle har lang fartstid som departementsråd. Hun mener departementene bruker for mye ressurser på tant og fjas når de legger ut bilder av statsråder på fotballkamper, boksekamper eller ulike arrangement på sosiale medier. Foto: NTB scanpix

Hun mener det skaper forvirring og usikkerhet om hvilken rolle statsråder har. Dette ble tydelig med Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg, som gjorde at hun mistet statsrådsposten, mener Lande Hasle.

– Statsrådsvervet krever at man er statsråd 24/7. Folk kan misoppfatte private meninger som departementets, og det er med på å undergrave vervet. De skal ha en tydelig rolle som statsråd og medlem av regjeringen, slik at det ikke eksisterer tvil om hvor lojaliteten ligger og hvor arbeidskraften brukes, sier hun.

Sterkt personfokus

I løpet av de siste ti årene har ikke bare statsråder, men også alle de sentrale etatene kommet seg på sosiale medier, viser ny forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Forskerne har sett på de offisielle kontoene som skal representere departementene og direktoratene.

Også der har en god del poster sterkt fokus på statsrådene og hvor mye bra de utretter.

– Departementene skal bruke tid på å kommunisere politikk og forvaltning, ikke på å formidle tant og fjas. Som for eksempel at statsråder er til stede på fotballkamper, boksekamper eller ulike arrangement hvor man ikke har en rolle. Det tar for mye tid, sier Lande Hasle.

I tillegg til personfokus på statsrådene inneholder de offentlige etatenes innlegg i sosiale medier ofte personlige historier (for eksempel at en minister besøker fornøyde beboere ved eldrehjem), forsøk på humor og budskap som tradisjonelle medier ikke vil skrive om, for eksempel skryt av hva statsrådene har fått til.

Eksempler er tidligere justisminister Anders Anundsens skrytefilm fra 2015, nyheter om daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug som besøker innvandrere, og bilder av fiskeriminister Per Sandberg som leser stortingsmeldinger på stranden.

Statsrådene bygger seg omdømme

Slik bygger statsrådene seg et positivt omdømme, ifølge forsker Kjersti Thorbjørnsrud.

– Informasjonen som kommer fra offentlige etater, skal være korrekt og nyansert. Hvis de bare fokuserer på solskinnshistoriene, hvor helhetlig og nyansert blir det da? Vi har behov for å diskutere om det er riktig prioritering at departementene og direktoratene skal være omdømmebyggere for statsrådene, sier Thorbjørnsrud.

En fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning om mediepåvirkning i offentlig sektor viser at én av fem kommunikasjonsansatte i departementene mener sosiale medier er en stor eller svært stor del av arbeidsoppgavene. Én av tre direktoratsansatte svarer det samme.

Kjersti Thorbjørnsrud er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

– Det er ganske mye. Å være på sosiale medier er krevende fordi det må være profesjonelt gjort for å nå ut. Det tar mye tid, sier Thorbjørnsrud.

Nøye på å skille politiker og departement

Departementene Aftenposten har snakket med, er helt uenig i Lande Hasles kritikk og mener folk flest klarer å skille politikerne og departementenes sosiale medier-kontoer.

– På sosiale medier er vi ikke så opptatt av å vise hva statsråden gjør, men vedtatt politikk og konsekvensene av den, sier kommunikasjonsdirektør ved Helse- og omsorgsdepartementet, Arve Paulsen.

Guttorm Aanes, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet, mener det er vanskelig å være nyansert i sosiale medier fordi algoritmene som styrer, ikke tillater god spredning av lange tekster og pressemeldinger.

– Vi kan ikke ha med alt og må alltid velge ut deler av budskapet. Da er det naturlig å velge ut de positive effektene, sier Aanes.

Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet for to år siden retningslinjer for hva departementet kan bruke sosiale medier til.

– Vi forsøker å fremme nærings- og fiskeripolitiske saker, og ikke inkludere politikerne i postene, sier Håkon Jacobsen, digital redaktør i departementet.

– Omdømmebygging av statsrådene er en bieffekt av arbeidet med sosiale medier, og ikke et bevisst mål, sier han.

Strengere regler for statsansatte på SoMe

Anne Kari Lande Hasle mener det er feil at skattepengene skal brukes på politikere og byråkrater som leker journalister i sosiale medier.

– Jeg stiller meg tvilende til at det er riktig ressursbruk. Det tar så mye tankekraft å skulle jobbe med dette, og jeg vil heller at den energien skal brukes på de aktuelle sakene. En statsråd er en politisk leder med det største ansvaret i dette landet for at samfunnet skal utvikle seg videre.

Hun mener flere av eksemplene omtalt over viser behovet for strengere regler for hvordan ansatte i statsapparatet skal oppføre seg på sosiale medier.

– Det skal en skandale eller to til før vi ser klart. Jeg tror det kommer retningslinjer etter Listhaugs mye omtalte innlegg som gjorde at hun mistet statsrådsposten, sier Lande Hasle.