– Vi gjør dette i respekt for de omkomne, etterlatte og overlevende, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
NTNU har fått i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet å utforme et informasjonssenter om 22. juli i Regjeringskvartalet. Utstillingen åpner offisielt 22. juli 2015. Sanner sier det blir en sterk og nær opplevelse, skriver aftenposten.no.
– For alle som opplevde 22. juli er dagen og hendelsene et åpent sår som fortsatt gjør vondt, men vi må formidle denne vonde delen av vår nære historie på en ærlig måte. Senteret viser det som faktisk skjedde, sier Sanner.
Første etasje i Høyblokken skal huse senteret som kommer til å stille ut flere gjenstander som ble brukt i terrorangrepet:
Deler av bombebilen
Utstyrskofferten Anders Behring Breivik hadde med seg til Utøya
Breiviks falske ID-kort og politiemblemer
Besøkende på senteret vil bli geleidet gjennom flere rom og flere tidsperspektiv, med bilder, intervjuer og historier fra hendelsene i tillegg til enkelte gjenstander som ble brukt i angrepet.
Skriver dramaserie basert på 22. juli
Ikke et minnested
Under arbeidet med senteret har det vært viktig for alle parter at senteret ikke skal være et minnested, men et informasjonssenter. Sanner er overbevist om at kunnskap er vårt viktigste våpen i kampen mot vold, hat og ekstremisme.
– Det skal være et senter for læring. Det handler om formidling av kunnskap til unge og voksne mennesker. Kunnskap er vårt viktigste våpen i kampen mot vold, hat og ekstremisme. Derfor viser vi akkurat det som skjedde og utelater ingen deler av historien, sier Sanner.
NTNU og Sintef skal forske på 22. juli
Tolker minst mulig
Tor Einar Fagerland ved Institutt for historiske studier ved NTNU, har vært fagansvarlig for utstillingen i 22. juli-senteret.
– Jo mer man jobber med 22. juli, desto tydeligere blir det at dette er en historie som ikke er ferdig fortalt. Derfor har vi lagt oss på en dokumentarisk fortellermåte. Vi tolker minst mulig og legger frem bevismateriale fra rettssaken som viktigste kilde, sier han.
Oppdraget NTNU fikk fra departementet var å fortelle det som skjedde den dagen på en faktabasert måte. Med utgangspunkt i deres fire år lange forskning på tiden etter 22. juli, rettsdokumenter og 22. juli-kommisjonens rapport, har de laget en utstilling sammen med arkitekt Atle Aas.
– Vi har ikke skrevet egne tekster til utstillingen, men bruker utdrag fra dommen mot Breivik av 24. august 2012. Dette er objektive tekster som forklarer akkurat hva som skjedde. For oss er dette de sterkeste virkemidlene. Det må ha vært smertefullt å skrive disse tekstene i 2012, og det er smertefullt å lese tekstene i dag, sier han.
17 meter lang tidslinje
Utstillingen viser bilder, videoer og objekter hentet fra 22. juli. Alt fremstilles på samme måte som under rettssaken mot Breivik.
– Dette er virkelige hendelser som har skjedd på virkelige steder og som involverer virkelige mennesker. Vi bruker objektene fra rettssaken på samme måte som de ble brukt under rettssaken. Som bevis på at dette har skjedd, sier Fagerland.
– Hvilken rolle får publikum i utstillingen?
– Vi har lagt opp utstillingen som en vandring hvor man blant annet går gjennom en 17 meter lang tidslinje som starter da bomben smeller og fortsetter inn i natten til 23. juli. Den fortsetter med rosetoget og mobiliseringen av våre verdier som ble angrepet, videre inn i rettssaken hvor man går inn i det igjen. Det er mye å ta inn. Noen vil kanskje trenge mer enn ett besøk, sier han.
– Det kommer til å bli veldig sterkt
– Det kommer til å bli veldig sterkt for mange, sier lederen for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Kristine Røyneland.
Sammen med AUF er de initiativtagere til senteret. Røyneland forteller at de har hatt mange gode diskusjoner, hvor partene hele tiden har hatt i minne at dette kan være veldig sterkt.
Skoleungdom som målgruppe
De som er sterkest berørt, er blitt invitert til forhåndsvisninger. Forhåndsvisningene vil utelukkende være for de sterkest berørte, hvor de som har behov for det, kan samles i et nærliggende lokale. Det kommer også til å være helsepersonell til stede, som vil være tilgjengelig om noen trenger det.
Utstillingen, som skal stå i minimum fem år, har skoleungdom som en målgruppe for senteret. Det lanseres en webløsning som et tilbud til lærerne som skal ha med seg ungdomsskoleklasser, slik at de kan forberede seg, forteller Røyneland.
Viser brutaliteten
AUF-leder Mani Hussaini forteller at AUF har vært opptatt av å fortelle så mye som mulig av historien.
– Det som er bra med senteret er at det viser brutaliteten i det som skjedde, men også om det vakre som skjedde i landet vårt i dagene og ukene etter 22. juli. Det som er viktig med læresenteret er at man ser tydelig at det gjerningsmannen gjorde var et politisk motivert terrorangrep, som også er viktig å ta med seg inn i fremtida når vi skal sørge for at vi ikke blir utsatt for noe slikt igjen, sier han.
AUF avdekker sitt minnesmerke på Utøya 22.juli.
– 22. juli-senteret skal dekke et annet behov: behovet for å lære, og behovet for å bedre kunne forstå hva som skjedde. Det har vært viktig for oss i AUF, sier Hussaini.