Problemene rundt innfasingen av de nye NH-90-helikoptrene fortsetter dermed.
Så langt er bare 6 av 14 helikopter levert. Og de som er levert er ikke i de endelige versjonene som Norge trenger. Helikopterproblemene var også noe av det forsvarssjefen trakk spesielt frem da han tirsdag presenterte Forsvarets årsrapport for 2017.
Kort og godt betyr det at Sjøforsvaret og Kystvakten ikke har de helikoptrene de trenger.
Kystvakten tør ikke bruke nye helikoptre
- NH-90 er mange år forsinket. Systemet er mer komplekst og krever mer vedlikehold enn vi planla for, da de ble bestilt. Det betyr at vi får færre flytimer fra hvert helikopter før de må vedlikeholdes, sier forsvarssjefen.
Trenger antiubåt-kapasitet for fregattene
De nye NH-90-helikoptrene er allerede i bruk i en rekke andre land. Men selv om Norge kommer opp på et nivå der de får maksimalt ut av dem, sammenlignet med hva andre nasjoner greier, vil det ikke være nok, ifølge Bruun-Hanssen.
Han vil nå prioritere helikoptrene til fregattene. Kystvakten blir dermed stående uten en løsning.
- Den rådende sikkerhetssituasjonen er behovet for en robust evne til antiubåt-operasjoner viktigere enn før. NH-90 er i fregattsammenheng både en sensor- og en våpenplattform. Det finnes ikke reelle alternativer for fregattene, sier forsvarssjefen.
Forsvarsdepartementet bøyer seg for fregatt-kritikk
Han viser til at studier viser at det finnes alternative løsninger, som kan fungere, for Kystvakten.
- Min anbefaling er at vi forfølger disse videre, sier Bruun-Hanssen.
Alternativet kan bli å leie inn helikopter, noe det egentlig ikke finnes penger til innenfor Forsvarets økonomiske rammer.
Sprenger rammene
Forsvarssjefen advarte tirsdag om Forsvarets økonomiske rammer er i ferd med å sprenges, etter at Stortinget i fjor kom med pålegg om oppgaver, som ikke lå inne i langtidsplanen.
Forsvarssjefen ber politikerne følge opp med mer penger
– Det er urealistisk å forvente at man skal løse flere oppgaver med den økonomiske rammen vi har fått, sier Bruun-Hanssen.
Han peker på forliket mellom regjeringspartiene og Ap fra i fjor høst, om å styrke hæren og heimevernet, som en viktig grunn. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har også ført til at Forsvaret bruker rundt 100 millioner kroner mer årlig i økt beredskap i nord enn opprinnelig budsjettert.
- Utrolig viktig at moderniseringen av Forsvaret fortsetter
- Vi har et høyere aktivitetsnivå i nordområdene. Hæren har økt nærværet i nord og øver nå mer i Finnmark. Det er også en ubåt der til enhver tid, sier forsvarssjefen.
I rute med det meste
Men stemningen i presentasjonen var positiv. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen viser til at budsjettøkningene de siste årene har gitt stadig bedre beredskap og operativ evne. I fjor ble vedlikeholdsetterslepet kraftig kuttet, blant annet gjennom øvelse Powerful Maintenance, noe også Adresseavisen omtalte.
F-35-prosjektet blir også trukket frem som en suksesshistorie.
- F-35 er verdens beste kampflysystem. Innfasingen går helt i henhold til planen, sier skvadronsjef Ståle Nymoen fra Ørland flystasjon, som tirsdag var med på presentasjonen i Oslo.
Forsvaret får en halv million i bot etter dødsulykke med panservogn
Han sier de er i rute til å nå målet om å løse begrensede oppdrag neste år, og å overta Natos hurtige beredskap i 2022.
- Vi mener vi er på vei til å greie det, men det er en forutsetning at vi fortsatt er prioritet nummer én, sier Nymoen.