Tirsdag avslørte Adresseavisen at Trondheim, Nav og andre offentlige etater har betalt over 300 millioner kroner til konsernet Norinvest siden 2005.
Konsernet er eid av Trondheims tredje rikeste mann, Francis Hay.
I perioden der det offentlige har bidratt med store leieinntekter, har underbetalte polakker vært en viktig del av drifta. Det har Adresseavisen tidligere avslørt.
Når det offentlige inngår kjøpekontrakter, må de kontrollere arbeidsforholdene til de som gjør jobben. Det slipper de når de inngår leiekontrakter.
Dette må endres, mener advokat Marianne Dragsten.
Hun er er av landets fremste eksperter på reglene som gjelder for offentlige innkjøp, og sitter i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).
Dragstens forslag får støtte fra Statsbygg, som er statlige etaters veileder når det gjelder leieforhold.
Daglig leder i Norinvest, Øyvind Gartland, bestrider at de ansatte har fått for lite lønn.
– Eventuelle avvik kan skyldes periodiseringsfeil, ettersom enkelte ansatte ønsket utbetalt forskudd av hensyn til hjemreiser, svarte Gartland i forbindelse med tirsdagens sak.
«Stormingen» av Støren Hotel
Unntak for utleie
Ingen av de offentlige leietakerne som har leid i perioden polakkene har jobba i Norinvest, har visst noe om forholdene for arbeiderne. Fordi de ikke har spurt.
Og i alle tilfeller bortsett fra ett, har de heller ikke stilt krav i leiekontraktene om at det skal være lovlige arbeidsforhold hos utleieren.
Dette har kunnet skje fordi regelverket som gjelder ved offentlige anskaffelser ikke gjelder når det offentlige inngår leiekontrakter.
Ved offentlige innkjøp gjelder nemlig en egen forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
- Den regulerer at oppdragsgiver skal gjøre de nødvendige kontroller av arbeidsforholdene, for eksempel ved å kreve å få framlagt timelister. Særlig der det er størst sjanse for brudd på arbeidsregler, for eksempel innen bygg og anlegg. Men den forskriften gjelder kun for det som defineres som offentlige anskaffelser, og summer som er over 2,05 millioner kroner, sier Dragsten.
- De skal også passe på å ha bestemmelser for hva som skjer hvis det oppstår brudd på regler om arbeidsvilkår, sier hun.
- Det virker ganske strengt regulert ved offentlige innkjøpskontrakter?
- Ja, det er det.
- Det offentlige betaler store summer i leieforhold også. Er det rett at de kravene til sjekk av arbeidsforhold ikke gjelder ved leiekontrakter?
- Det bør være en kontroll av arbeidsforhold også i leieforhold. For problemet er jo like stort i tilfeller der leiekontrakten omfatter tjenester knytta til forvaltning av byggene, som renhold og vaktmestertjenester. Det er typiske yrker der brudd på arbeidsvilkår dessverre er relativt utbredt, sier Dragsten.
Hun mener forskriften for lønns-og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter nå bør endres.
– Det trengs en hjemmel i loven for å endre forskriften. Det er departementet som bør ta tak i dette, og fordi det trengs hjemmel i lov så må det også innom Stortinget, sier hun.
Tar Hay-saken til Stortinget: - Vi vet at mange som begår slike alvorlige forbrytelser, går fri
Statsbygg: - Det kan vi støtte
Staten leier lokaler for over 6 milliarder kroner i året, ifølge Statsbygg. I tillegg kommer summene betalt av fylker og kommuner.
Bare Trondheim kommune leier for over 309 millioner kroner i året.
Det er ukjent hvor mange milliarder det offentlige leier for totalt. Men det er altså store beløp som betales til private utleiere.
Når det offentlige leier følger ofte tjenester med i leiekontraktene. Dette kan for eksempel være vedlikehold av bygninger og renhold. Det er også ofte behov for større ombygginger av lokalene for å tilpasse lokalene til leietakeren. Disse ombyggingene betaler leietakeren for, enten via husleia eller ved egne avtaler om ombygging.
Kravet fra Dragsten får støtte fra rådgiveren for statlige leietakerne, Statsbygg.
– Det kan vi støtte. I dag er dette ivaretatt i en egenerklæring, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Men hun sier at Statsbygg lenge har bedt om et strammere regelverk når det offentlige er leietaker.
– Vi ønsker et regelverk som i større grad sikrer at vi kan få tilgang til informasjon om utleier også når det er mistanke om uredelige forhold, sier Aschim.
– Kan ikke annet
Statsbygg råder i dag statlige aktører til å kreve at huseierne de leier av skal signere en egenerklæring. Der skal utleierne signere på at de skal følge noen etiske krav. Denne erklæringa skal følge med leiekontrakten.
- Hvorfor velgere dere å kun godta en egenerklæring på at alt er greit, og ikke kontrollere at de etiske kravene faktisk er oppfylt?
- Egenerklæringen er forpliktende. Dersom brudd på kravene oppstår, finns det også sanksjonsmuligheter. For eksempel ved å tilbakeholde midler, eventuelt å si opp avtalen. Videre undersøker vi alltid tilgjengelige registre og kilder for å sjekke ut utleier i forhold til skatt, merverdiavgift og økonomiske forhold.
- Vi forholder oss til tilgjengelige kilder – og har selvsagt ikke anledning til annet, vi har ikke politimandat.
– Trengs en formell regulering av kravene til offentlige aktørers leieforhold?
– Vi ønsker oss et strammere regelverk, et bredere samarbeid mellom aktuelle institusjoner og bedre tilgang til informasjon som vi ikke har tilgang til i dag, for å sjekke utleiere. Vi har lenge påpekt dette behovet, skriver Aschim.
Startet med én leilighet – nå er han milliardær