Spøkelsesfiske handler om fiskeredskaper som er forlatt på havbunnen og som fisker uten kontroll.
Utgangspunktet for forskningsprosjektet er en ny type fiskegarn produsert i Sør-Korea. Disse er laget av et cellulose-materiale som etter noen år brytes ned av alger og bakterier i havet.
Testes ved Hitra
Nå vil man prøve å tilpasse disse garnene til norske forhold.
- Vi har satt ut prøvebiter av denne garntypen utenfor Hitra. Hver måned sjekker vi hvordan materialet endrer seg. I Norge fisker vi på større dyp og vi har andre lysforhold. Vi må finne ut hvordan nedbrytingsprosessen går her til lands, forteller prosjektleder i Sintef, Eduardo Grimaldo.
Trondheimsfjorden testfelt for førerløse skip
Spøkelsesgarn dreper og forurenser
Hvert år bruker Fiskeridirektoratet store ressurser på å plukke opp spøkelsesgarn, men de finner langt i fra alle. Prosjektets hovedmål er en betydelig reduksjon av spøkelsesfiske, og mindre plastforsøpling.
- Fiskeridirektoratet finner bare halvparten av garnene som mistes. Ofte ligger de på så store dyp at de er umulige å få opp. Garnene står og fisker og dreper massevis av fisk. Når de etter mange år går i oppløsning blir de til alvorlig plastforurensing vi ikke vil ha i havene våre, forklarer Grimaldo.
Utrangerte småbåter økende miljøproblem
Prøvefiske
Det vil også bli gjennomført prøvefiske med den nye garntypen utover høsten og vinteren for å se om de gir like gode fangster som tradisjonelle garn laget av nylon.
Sintef-prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom Samsung Fine Chemicals Ltd. i Sør-Korea, Norges fiskerihøgskole, Fiskeridirektoratet og East Sea Research Institute, og skal vare i tre år.
Her blir de første hummerhusene plassert ut i Trondheimsfjorden
Gode nyheter
Dykkerne i interesseorgansisasjonen Project Baseline synes nedbrytbare garn er gode nyheter. De kommer ofte over spøkelsesgarn også her i Trøndelag.
- Ved Høvringen har vi sett flere som sitter fast i et vrak. De hadde nok stått der noen år og var temmelig nedgrodde, forteller Kristian Andersen.
- Har dere fjernet slike garn?
- Ja, de vi får til å ta opp. Det er veldig mye arbeid. De som sitter fast i vrak er ekstra vanskelige. Vi trenger da båt, helium og en god del dykk. Vi planlegger å ta garnene ved Høvringen til neste år, forteller Andersen.
Selv om forskningsprosjektet fokuserer på dypvannsfiske med garn håper dykkeren at den nye materialteknologien også kan brukes i produksjonen av andre fangstredskaper.
- Vi har jo funnet teiner og ruser med opptil femti døde krabber i. Slike redskap står og fanger hummer og krabber mye lenger enn et fiskegarn, mener Andersen.