Spøkelsesfiske handler om fiskeredskaper som er forlatt på havbunnen og som fisker uten kontroll.

Utgangspunktet for forskningsprosjektet er en ny type fiskegarn produsert i Sør-Korea. Disse er laget av et cellulose-materiale som etter noen år brytes ned av alger og bakterier i havet.

Testes ved Hitra

Nå vil man prøve å tilpasse disse garnene til norske forhold.

- Vi har satt ut prøvebiter av denne garntypen utenfor Hitra. Hver måned sjekker vi hvordan materialet endrer seg. I Norge fisker vi på større dyp og vi har andre lysforhold. Vi må finne ut hvordan nedbrytingsprosessen går her til lands, forteller prosjektleder i Sintef, Eduardo Grimaldo.

foto
Alger, bakterier og CO2 fører til at den nye typen garn går sakte, men sikkert i oppløsning. Foto: Samsung Fine Chemicals Co LTD

Spøkelsesgarn dreper og forurenser

Hvert år bruker Fiskeridirektoratet store ressurser på å plukke opp spøkelsesgarn, men de finner langt i fra alle. Prosjektets hovedmål er en betydelig reduksjon av spøkelsesfiske, og mindre plastforsøpling.

- Fiskeridirektoratet finner bare halvparten av garnene som mistes. Ofte ligger de på så store dyp at de er umulige å få opp. Garnene står og fisker og dreper massevis av fisk. Når de etter mange år går i oppløsning blir de til alvorlig plastforurensing vi ikke vil ha i havene våre, forklarer Grimaldo.

Prøvefiske

Det vil også bli gjennomført prøvefiske med den nye garntypen utover høsten og vinteren for å se om de gir like gode fangster som tradisjonelle garn laget av nylon.

Sintef-prosjektet har fått støtte fra Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom Samsung Fine Chemicals Ltd. i Sør-Korea, Norges fiskerihøgskole, Fiskeridirektoratet og East Sea Research Institute, og skal vare i tre år.

Gode nyheter

Dykkerne i interesseorgansisasjonen Project Baseline synes nedbrytbare garn er gode nyheter. De kommer ofte over spøkelsesgarn også her i Trøndelag.

- Ved Høvringen har vi sett flere som sitter fast i et vrak. De hadde nok stått der noen år og var temmelig nedgrodde, forteller Kristian Andersen.

- Har dere fjernet slike garn?

- Ja, de vi får til å ta opp. Det er veldig mye arbeid. De som sitter fast i vrak er ekstra vanskelige. Vi trenger da båt, helium og en god del dykk. Vi planlegger å ta garnene ved Høvringen til neste år, forteller Andersen.

foto
Den ideelle organisasjonen Project Baseline har en liten avdeling i Trondheim. De mest aktive medlemmene består av dykkere som er spesielt opptatt av å kartlegge undervannsmiljøet i og rundt Trondheimsfjorden. Tidligere i høst satte Kristian Andersen og de andre dykkerne ut hummerhus i Trondheimsfjorden. Foto: Vegard Eggen

Selv om forskningsprosjektet fokuserer på dypvannsfiske med garn håper dykkeren at den nye materialteknologien også kan brukes i produksjonen av andre fangstredskaper.

- Vi har jo funnet teiner og ruser med opptil femti døde krabber i. Slike redskap står og fanger hummer og krabber mye lenger enn et fiskegarn, mener Andersen.

foto
Her ved Høvringen sitter flere gamle garn fast i et vrak. Foto: Project baseline Trondheim

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.