Språkorakel Per Egil Hegge la om fra trøndersk til riksmål da han flyttet til Oslo. - Det er ingen vits i å åpne munnen hvis ingen forstår hva du sier, mener han. Foto: KRISTIN SVORTE

Hegge utvandret fra Inderøy til Oslo da han skulle i militæret i januar 1960. Han var bestemt på å holde på trønderdialekten, men skjønte raskt at han måtte gjøre drastiske endringer for å bli forstått.

72-åringen er blant annet tidligere redaktør i Aftenposten og er kjent for sin faste språkspalte i samme avis.

- Når jeg kommer hjem sier folk «du snakker slik bestefaren min gjorde». Jeg har sluppet unna den gradvise avslipingen siden jeg har bodd i Oslo.

Prøv vår dialektquiz over artikkelen og sjekk om du greier å plassere dialektene på kartet. Vi utfordrer deg! Trykk på ett av bildene for å starte quizen.

- Ble mobba i mange år

Hegge forteller at han bruker dativ som eksempelvis «Inderøyen» i stedet for Inderøy, og «gå på fjelli» i stedet for «gå på fjellet».

- Dette er noe man i dag sjeldent hører blant inderøyinger under 70.

Når vi spør Hegge hvorfor han som språkmann ikke holder på inderøydialekten, selv om han har flyttet, kommer historiene på løpende bånd.

- Jeg ble mobba i mange år av en av landets mest kjente norskfilologer for at jeg hadde lagt om til bokmål. Da jeg én dag dro noen skikkelige trøndergloser, ble det stille. Oslo-folk forstår rett og slett ikke trøndersk godt nok, sier han.

Og fortsetter:

- Midt på 50-tallet ble «Hjallis» intervjuet av NRK. Han fikk beskjed om å snakke slik at han ble forstått. Da var det like før Trøndelag meldte seg ut av kongeriket.

- Synet på dialekt har endret seg

Da Hegge var på boligjakt i hovedstaden for første gang la han merke til et klasseskille mellom osloborgerne og innflytterne:

- Jeg så flere hybelannonser merket med «bill.mrk.: ikke nordlendinger». Da jeg fikk min første hybel i 1961 sa også hybelvertinnen «det er jammen godt du ikke er nordlending». Nordlendinger var regnet som annenrangs borgere. Nå har dette endret seg og dialekt er stort sett positivt og litt «arti».

Selv om Hegge konsekvent snakker standardisert bokmål utenfor Trøndelag, kommer han på et unntak:

- Det var 13. september 2001. Jeg, Jens Stoltenberg og Johan Galtung var i en tv-debatt etter terrorangrepene i USA to dager før. Da sa Galtung at det var stor risiko for at USA ville bruke atomvåpen, hvorpå jeg svarte: «Her e det bare trøndersk som dug: Det der e reinspikka toillprat».

- Enklere for trøndere å lære kinesisk og russisk

Hegge er både språkinteressert og språkrik. Han snakker trøndersk, norsk, nynorsk, svensk, dansk, engelsk, russisk og litt italiensk, fransk, serbisk og tsjekkisk.

- Det er noe som heter at «trøndersk blir forstått over hele verden, bare man snakker høyt nok». Det stemmer nok ikke, men det er faktisk lettere for trøndere å lære både kinesisk og russisk, enn for nordmenn fra andre kanter av landet.

Dette skyldes ifølge Hegge at trøndere har tonelagsforskjell i enstavelsesord i likhet med russere og kinesere.

- For eksempel betyr pip og pip, og styr og styr forskjellige ting.

- Er det viktig for deg å holde på dialekten?

- Det er viktig, men det er viktigere å gjøre seg forstått. Det er jo ikke noe vits i å åpne munnen hvis ingen forstår hva du sier. Derfor snakker jeg dansk når jeg er i Danmark, men jeg føler ikke at det er noe forræderi.

Hegge mener det er større aksept for å snakke dialekt i hovedstaden nå, enn det var for 40 år siden, men at mange fortsatt legger om og mikser dialekter.

Har du tips til hva vi bør skrive om dialekter? Tips oss her!

Leser du denne på mobil? Gå helt i bunn av denne siden og velg «Bruk websiden» for å få vist quizen.