NTNU-styret har gjort jentepoeng om til kjønnspoeng. Kjønnspoeng kan etter dagens styrevedtak innføres på alle fag med dårlig kjønnsbalanse. I diskusjonen i styret ble det i tillegg til sivilingeniørstudiene på Gløshaugen nevnt sykepleierutdanning og lærerutdanningen i det nye sammenslåtte NTNU som fag med dårlig kjønnsbalanse.
Vil ha kjønnsnøytrale poeng
Mange i styret var kritisk til at jentepoeng bare har vært brukt til å få flere jenter inn i mannsdominerte studieprogram, men ikke for å få flere menn inn i kvinnedominerte helse- og sosialfag.
Les også: NTNU-styret avgjør jentepoeng
Ifølge dagens styrevedtak, skal rektor etter hvert opptak vurdere om dette er studieprogram der kjønnspoeng skal benyttes. Styret anbefaler at kjønnspoeng skal brukes når det er mindre enn 30 prosent av det ene kjønnet i relevante stillinger i yrkeslivet. Samtidig mener styret at kjønnspoeng bare skal brukes til det underrepresenterte kjønnet har over 40 prosent av studieplassene på et program i tre påfølgende år.
Les også: NTNU-rektor vil fjerne jentepoeng ved fire fag
Les også: - Kjønnspoeng gjør jenter svake
Fjerner ekstrapoeng på flere fag
NTNU-styret skulle ta stilling til om jentepoengene ved teknisk geofag, petroleumsfag, nanoteknologi og industriell økonomi skal fjernes fra 2017. I dag får jenter to ekstrapoeng på 15 sivilingeniørstudier. Målet har vært å få flere jenter inn på sivilingeniørstudiene. NTNU-ledelsen mener jentepoeng er en av årsakene til at det nå er langt flere jenter på de fleste sivilingeniørstudiene.
– Dagens vedtak innebærer at jentepoeng blir avviklet på de fire foreslåtte fagene, og kanskje også noen til, sier prorektor Berit Kjeldstad etter styremøtet. – Det er bra at styret engasjerer seg i saken og ser at det er viktig med kjønnsbalanse i arbeidslivet.
Kjeldstad er overbevist om at jentepoengene også har virket motiverende for jenter til å søke.
– Det er en ordning som har fungert.
–Kjønnspoeng er nødløsning
Fagmiljøene ved de studieprogrammene som har jentepoeng, er skeptiske til å fjerne ekstrapoengene. Studentene derimot, har ønsket å få dem bort.
Studentrepresentant i styret, Elise Landsem, fortalte at hun gikk inn i styret blant annet for å få bort jentepoengene. Nå har hun skiftet syn.
– Kjønnspoeng er en nødløsning for å oppnå kjønnsbalanse.
Har skiftet syn
Elise Landsem forklarer at hun har skiftet syn med at hun som vanlig student var mest opptatt av individet, og at det var urettferdig når en ikke kom inn fordi en annen med dårligere karakterer hadde kommet inn i stedet.
– Og jenter ble mobbet fordi de hadde kommet inn uten å fortjene det. Nå ser jeg at kjønnspoeng har noe for seg fordi fag trenger en kritisk masse av hvert kjønn for at det skal være attraktivt. Dessuten har jenter som har kommet inn nettopp på grunn av ekstrapoengene, vært helt sentrale for iverksettelsen av nye, vellykkede rekrutteringstiltak for å motivere flere jenter til å velge deres studium
– Ekstrapoengene har vært et av flere virkemiddel for å bedre kjønnsbalansen. Det er viktig for trivsel og arbeidsmiljø, og trolig også for det man leverer.
Men Landsem mener det er viktigere med andre rekrutteringstiltak både for å få jenter til å søke på tekniske fag og for å få gutter til å søke på helse- og sosialfag. Særlig viktig mener hun det er med god informasjon om faget som retter seg mot begge kjønn.
Les også: Jenter vil bli sivilingeniør
Nå må rektor gjøre en vurdering av hvilke studieprogram som har hatt over 40 prosent av det underrepresenterte kjønnet i tre år, og hvor ekstrapoengene derfor skal avvikles fra 2017. Det er kunnskapsdepartementet som bestemmer til slutt.
