Bystyret i Trondheim:

Sender Jesus ut på høring

Bystyret i Trondheim vil sende spørsmålet om skoleelever må melde seg på gudstjenester i skoletiden, ut på høring.

Ut på høring: Spørsmålet om elever må aktivt melde seg på skolegudstjenester eller ikke skal nå sendes ut på høring. I bystyret torsdag kveld svarte ordfører Rita Ottervik, til høyre, på en interpellasjon fra Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem om skolegudstjenestene og reglene som skal gjelde i fremtiden for elevers deltakelse. 

Saken oppdateres.

Det var Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem som i en interpellasjon torsdag kveld reiste spørsmålet om Trondheim kommune burde innføre en ordning der elever som ønsker å delta i gudstjenester i skoletiden, burde foreta en aktiv handling for å melde seg på.

Sunde-Eidem spurte ordføreren om hun ville ta initiativ til at Utdanningsdirektoratets anbefalinger om aktiv påmelding får virkning for skolene i Trondheim.

Utdanningsdirektoratet sendte tidligere i år ut et rundskriv der det ble anbefalt at skolegudstjenester organiseres slik at elevene aktivt må melde seg på for å kunne delta. I skrivet fra direktoratet heter det at skolegudstjenester bør skje ved aktiv påmelding, og at det bør være påmelding til gudstjenester og alternative tilbud samtidig.

Gjennomført i år

På en rekke skoler i Trondheim har foreldre allerede fått brev fra skolen om at de må melde på sine elever til skolegudstjeneste nå foran jul, til tross for at spørsmålet til nå ikke er politisk behandlet i bystyret. Det skyldes at rådmannen på et møte med rektorene i november påla rektorene å følge anbefalingene fra direktoratet om aktiv påmelding. Pålegget fra rådmannen gjelder for skoleåret 2015/16.

LES OGSÅ (KOMMENTAR): Jesus er ikke farlig for skolebarna

- Dette ble gjort fordi rådmannen etter jul i 2014, fikk flere klager fra foreldre. De mente at de ikke hadde fått god nok informasjon og ikke var blitt involvert i tilbudene til deres barn. De mente også at gudstjenesten hadde karakter av skoleavslutning, og at det alternative tilbudet ikke var likeverdig. Klagene kom fra foreldre på noen få skoler, sa ordfører Rita Ottervik da hun svarte på interpellasjonen til Sunde-Eidem torsdag kveld.

LES OGSÅ: Nå skal alle melde seg på

Midlertidig ordning

Praksisen som skolene retter seg etter ved skolegudstjenester i år, er derfor bare en midlertidig ordning. Nå har bystyret vedtatt at spørsmålet om hvorvidt elever og deres foreldre må ta et aktivt valg for å bli med på gudstjenester i skoletiden, skal sendes ut på høring. Etter at både elevråd, brukerutvalg ved skolene, FAUene og Ungdommens bystyre har fått sagt sine meninger, skal rådmannen komme tilbake med en sak om hvordan denne praksisen skal være i årene fremover i Trondheim kommune.

For dårlige alternativ

Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem mener det er riktig med en aktiv påmelding til slike gudstjenester dersom det skjer i skoletiden, og at skolene tilbyr alternativt opplegg for dem som ikke melder seg på. Hun mener alternativene i dag er for dårlige på mange av skolene.

- Barn skal få tilbud om tilsvarende kulturelt innslag, men ender heller opp med skolearbeid i klasserommet. I et flerreligiøst samfunn som vårt er det kanskje viktigere enn noensinne å lære om ulike livssyn og forstå hvorfor tradisjoner har oppstått. Kristendommen er en viktig del av norsk kulturarv og juleevangeliet hører jula til for mange. Derfor har mange også glede av julegudstjenester, men det er ikke alle som er komfortable med å delta i skolegudstjenester. At Utdanningsdirektoratet nå anbefaler at skolene organiserer deltakelse ved at elevene aktivt melder seg på til gudstjenester og alternative tilbud, er derfor en klok anbefaling, som Trondheim kommune bør gå foran i å gjennomføre, sa Sunde-Eidem i sin interpellasjon.

LES OGSÅ: Sju av ti ønsker skolegudstjeneste

Viktig kulturarv

Ordfører Rita Ottervik mener skolegudstjeneste kan sees på som en viktig del av vår kulturarv, men mener det må være valgfritt om elevene skal delta eller ikke.

- Vi lever i et flerkulturelt samfunn. Da er det viktig å vise toleranse og kjenne til hverandres religion og kulturarv. Men det må være opp til hver enkelt familie å vurdere om barna deres skal ta del i skolegudstjenestene, eller ha et annet tilbud, sa Ottervik.

- Vi må også ha fokus på alternativene til julegudstjeneste skolene skal tilby, og hvordan informasjon og påmelding til de ulike alternativene skal sikres. Ordføreren mener det er naturlig at rådmannen kommer tilbake med en sak til formannskapet på dette når de ulike instanser er hørt for å legge rammene for dette. Så må det være opp til den enkelte skole i samarbeid med elevråd, FAU og brukerråd å følge opp innenfor de gitte rammer, sa ordføreren da hun svarte på spørsmålet i bystyret torsdag kveld.

Forslaget om å sende saken ut på høring fikk støtte fra samtlige partier, bortsett fra Frp. Frp stemte for sitt eget forslag om at skoler som arrangerer skolegudstjenester skal ha alternative opplegg, men at det skal praktiseres slik at elevene aktivt må melde seg av skolegudstjenesten om de ikke vil delta.

Et forslag fra Miljøpartiet De Grønne om at rådmannen må legge til rette for at trondheimsskolen skal tilby en mer oppsøkende og aktiv undervisning om de store trosretningene, fikk bare støtte fra partiets egne fem representanter.

LES OGSÅ: - Litt rart å late som at jul først og fremst handler om reinsdyret Rudolf og snømannen Kalle

Julegudstjenester
  • Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.
  • Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.
  • Gudstjenesten skal gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene.
  • Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldre eller elever kan melde om fritak.
  • Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for dem som melder om fritak.
  • Skolen bør organisere deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Det presiseres også at fritak omfatter øving til gudstjeneste.
  • Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.
  • Kilde: Utdanningsdirektoratet
På forsiden nå