Sosiologiprofessoren utfordrer 350 «fakultetsbyråkrater» til å registrere hva de har bidratt med for å bedre undervisning og forskning i det siste året.

Aksel Tjora er ikke redd for å provosere. I sin ytring i Universitetsavisa mener han at fakultetsdebatten har glemt å reise det mer grunnleggende spørsmålet: Trengs fakulteter i det hele tatt? Tjora oppfordrer til å snu NTNU-pyramiden.

Fakultetene driver hverken utdanning eller forskning, det er instituttene som står for selve «produksjonen» ved universitetet, skriver han. Professoren er riktignok enig i at fakultetene har viktige oppgaver, men spør om disse heller kunne vært ivaretatt på et annet nivå, for eksempel ved sammenslåtte institutter.

Tjora mener fakultetene har utviklet en kontrollkultur. Han synes det er på tide å spørre hvordan «hver enkelt byråkrat, hvert enkelt organisasjonsivå og hvert enkelt strategisk tiltak bidrar til større mulighet for oss produksjonsarbeidere å få gjort jobben vår».

- Vi kommer til å strukturere oss hjel, skriver professoren.

- Trenger muskler

Sjefen ved Tjoras eget fakultet er ikke enig.

- Jeg er sikker på at mye av forskningen som er mest vellykket ved NTNU er blitt til med betydelig innsats fra forskningsadministrativ støtte fra fakultetet, sier Marit Reitan, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.

- NTNU trenger fakulteter for å ha større strategiske muskler og kunne prioritere og dyrke frem gode fagmiljø med høyt vitenskapelig potensial, for eksempel gjennom EU-prosjekter. Fakultetene er i stand til å stille med ressurser, laboratoriefasiliteter og annet for å tiltrekke seg dyktige forskere. Mange av studieprogrammene går på tvers av de enkelte fagmiljøene.

Reitan påpeker at det går mye ressurser på fakultetsnivå til å gjennomføre eksamener, studentopptak og sikre at rettighetene til 6700 studenter er ivaretatt og kvalitetssikret.

- Viktig å utfordre

- Aksel Tjora har rett i at organiseringen ikke er hogd i stein. Det er behov for å bli utfordret på grunnleggende spørsmål. Akkurat det er det NTNU gjør gjennom et stort organisasjonsutviklingsprosjekt i forbindelse med fusjonen. Vi skal for eksempel spørre oss hvor mye av studieadministrasjonen og styringen av eksternt finansiert forskning som skal ligge på fakultetsnivået. Diskusjonen om administrasjonen av universitetet er stor, og det er bra. De administrative funksjonene skal støtte kjernevirksomheten, forskning og utdanning. På fakultetsnivået er det meste av administrasjonen støtte til fagmiljøene.

- Hva synes du om at Tjora vil ha et poengsystem for administrasjonen?

- Administrasjonen i NTNU både ved instituttene og fakultetene blir allerede målt etter en rekke indikatorer. Forholdstallet mellom administrative og vitenskapelige ansatte, og mellom administrativt ansatte og studenter, blir like nøye registrert som de vitenskapeliges publikasjonspoeng, sier dekan Marit Reitan.