- Jeg følte meg mye friskere

Allergiker Kari Alme var «forsøkskanin» i laboratoriet på Gløshaugen.

Pollenallergiker Kari Alme følte seg i mye bedre form da hun tidligere i år fikk lov til å bo fire uker i nullutslippshuset på Gløshaugen.  Foto: Frank Lervik

Saken oppdateres.

I fjor søkte Sintef og NTNU etter frivillige som ville bo i og teste et splitter nytt nullutslippshus, Zeb Living lab, på Gløshaugen i Trondheim. De fikk inn hele 155 søkere. To småbarnsfamilier, to studentpar og to eldre par ble plukket ut til å bo i huset. Hver gruppe bodde i huset i 25 dager. Eksperimentet ble avsluttet i april i år.

Spent på helseeffekt

Sykepleier Kari Alme var en av «forsøkskaninene». Hun og mannen bor til vanlig på Hundhammeren i en enebolig fra 50-tallet. Like etter påske flyttet de inn på Gløshaugen. 

- Vi søkte fordi det virket som et spennende prosjekt. Samtidig ville vi finne ut om vi trivdes med å bo i byen. Det var også behagelig kort avstand til sykehuset der jeg jobber, sier Alme. 

Som pollenallergiker var hun ekstra spent på om huset ville påvirke helsa.

- Jeg var litt skeptisk til hvordan det ville være å bo i et så tett hus. Men jeg ble overrasket over hvor behagelig det var. Inneklimaet var helt annerledes enn det vi var vant med. Huset har ventilasjon som filtrerer lufta veldig bra. Jeg kjente meg rett og slett mye friskere, forteller Alme.

På en berøringsskjerm i gangen kunne Kari Alme og de andre beboerne lett justere både ventilasjon og temperatur i nullutslippshuset.  Foto: Frank Lervik

 

Kikkere utenfor vinduene

De spesielle løsningene i huset krevde at beboerne måtte lære seg å bruke en del tekniske installasjoner. I tillegg fikk de jevnlig besøk av forskere som kom for å gjøre korte intervjuer.

- Hadde dere noen negative erfaringer med å bo her?

- Det var jo en del biltrafikk og folk som kikket inn vinduene. Og de som drev med løvblåsing midt på natta kunne vi vært foruten. Men selve huset var egentlig bare deilig å bo i.

- Blir din eventuelle neste bolig et nullutslippshus?

- Ja, hvorfor ikke. Det er miljøvennlig og det er allergivennlig. Det gjorde hverdagen min mye lettere når jeg slapp allergiplagene, konkluderer Alme.

LES OGSÅ: Familien bor i et levende laboratorium

Beboerne tilpasset seg huset

Hovedmålet med forsøket var å finne ut hvordan ulike beboere og forskjellig bruk kan ha innvirkning på energibruken i et nullutslippsbygg.

- De som har bodd der har tilpasset seg husets rammer, og har ikke strevd nevneverdig med det, forteller seniorforsker Ruth Woods ved Sintef Byggforsk.

Enorme mengder data

En måned etter at de siste beboerne flyttet ut ble det gjennomført et gruppeintervju med alle deltakerne.

- Alle var enige om at det ikke var teknisk krevende å bo i Living lab. De hadde forventet at det skulle bli mer krevende og mer å sette seg inn i. De fleste sa de trivdes godt, men vi er ikke ferdig med å analysere alle data. Vi har gjennomført utallige intervjuer og det er over 300 sensorer i huset, så vi har enorme mengder data fra eksperimentet, forteller Woods.  

SE VIDEO: Dette huset kan redde verden

Seniorforsker Ruth Woods ved Sintef Byggforsk mener beboereksperimentet i Living lab har vært en suksess.   Foto: Frank Lervik

Forskningen fortsetter

I dag er det ingen som bor i Living lab.

- Huset er fortsatt et forskningsobjekt, men vi har ingen umiddelbare planer om at nye folk skal inn. Vi tester nå husets tekniske systemer og det er tester som må gjøres når huset er tomt, presiserer Woods.

Blir ikke B & B

I tillegg til forskningen brukes også huset mye til formidling, både undervisning og omvisninger.

- Vi hadde ikke hatt noe problem med å leie det ut, men det vil vi ikke. Mange har spurt, men vi driver ikke med bed & breakfast i Sintef og NTNU. Huset regnes som et av våre laboratorium og brukes veldig ofte, forklarer Woods.

- Blir det nye beboereksperiment?

- Det første eksperimentet var en suksess, så det blir helt sikkert flere, men vi vet ikke når vi begynner med det neste, sier Woods.

Etter ZEB kommer ZEN

Centre for Zero Emission Buildings (ZEB), som har holdt på i nesten 8 år, avslutter sitt arbeid med en konferanse i Trondheim  i januar 2017. Etter ZEB kommer ZEN, Centre for Zero Emission Neighbourhoods som har oppstart våren 2017. Nye eksperimenter i ZEB living lab vil foregå i regi av ZEN.

 
ZEB Living lab
  • Det er The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) som står bak nullutslippshuset. ZEB er et eget forskningssenter i Trondheim, men inngår som en del av NTNU og Sintef, og ble etablert i 2009.
  • Hovedmålet for ZEB er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger, for eksisterende og nye bygninger, som vil føre til markedsgjennombrudd for nullutslippsbygninger.
  • NTNU og Sintef Byggforsk samarbeider om forskningen og eksperimentene som gjennomføres i Living lab.
  • Bygget finansieres av Norges forskningsråd, NTNU, Sintef Byggforsk og ZEB.
  • Centre for Zero Emission Buildings avslutter sitt arbeid med en konferanse i Trondheim 19.01.2017.
  • Etter ZEB kommer ZEN, Centre for Zero Emission Neighbourhoods som har oppstart våren 2017.
  • Nye eksperimenter i ZEB Living lab vil foregå i regi av ZEN.
Hva er et nullutslippshus?
  • Et nullutslippshus er et bygg som gjennom sitt livsløp produserer like mye eller mer fornybar energi enn det bruker.
  • Det skal i tillegg være karbonnøytralt med hensyn til utslipp knyttet til materialer, riving og byggeprosess.
  • Typiske tiltak for nullhus er ekstra god isolasjon, varmegjenvinning, solceller, solfangere etc.
  • Et nullhus produserer gjerne mer fornybar energi enn det har behov for om sommeren, og har større behov enn det produserer om vinteren.
  • Kilde: Zero Emission Buildings (ZEB)
På forsiden nå