I dagens Ukeadressa leser du hvordan Acem gikk fra å være en lutfattig studentbevegelse, til å eie verdier for langt over en halv milliard over hele verden, på tross av svært beskjedne inntekter fra meditasjonskurs.

LES SAKEN HER (for abonnenter)

Acem fyller femti år og er grunnlagt av NTNU-professor, St. Olavs overlege og psykolog Are Holen. Sammen med Holen i Acems øverste organ, sitter 19 andre akademikere. De kalles meditasjonslærere.

Den eneste uavhengige forskeren som har studert Acem, mener gruppen fremstår som en kult.

- Lukket indre liv

- Kult-begrepet passer godt. Jeg tenker særlig på den indre kretsen av meditasjonslærere, sier Margrete Løøv som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen.

Løøv tok for seg Acem i en masteroppgave ved institutt for religionsvitenskap i 2010. Da hadde Acem eksistert i 45 år. Likevel var det vanskelig å finne uavhengige opplysninger om meditasjonsorganisasjonen.

- Dette var det første som ble skrevet om Acem som ikke Acem selv hadde skrevet, sier Løøv.

De 20 personene med tittelen meditasjonslærer er et såkalt selvsupplerende organ. Nye meditasjonslærere må utpekes av de som allerede har tittelen. Det er leger, psykologer, advokater, journalister og direktører. 18 av de 20 er norske. Det er flere ektepar i gruppen.

- Det er en organisasjon som ikke står i spenningsforhold til samfunnet, men som har et hemmelig eller lukket indre liv, sier Margrethe Løøv.

Meditasjonsteknikken til Acem er eksportert til flere verdensdeler og foreningen har aktivitet i ti land. På overordnet nivå styres mye av Acems aktivitet og ekspansjon fra gruppen med meditasjonslærere som kan ha ansvaret for aktivitetene i ulike land.

NTNU-professor i religionsvitenskap Asbjørn Dyrendal, deler Løøvs beskrivelse av meditasjonslærer-organet som «en kult».

- Den indre kjernen kan forstås i lys av det religionssosiologiske begrepet «kultbevegelse»: De er den egentlige bevegelsen, det som er av stabil organisasjon og tette relasjoner, mens «kundegrunnlaget» utenfor kan være mer løst, tilfeldig og kortvarig tilknyttet.

«Kundegrunnlaget» er folk som går på organisasjonens kurs. Acem oppgir å ha lært 100 000 nordmenn å meditere.

Egen konfirmasjon

Meditasjonskursene rundt om i landet holdes av en gruppe på rundt 120 kurslærere, et nivå ned i Acem-systemet. Blant kurslærerne er det ofte tette bånd. Rundt halvparten av kurslærerne kommer fra tjue familier.

Acem har eksistert siden 1966. På 90-tallet utviklet organisasjonen et eget konfirmasjonstilbud til ungdommer. En rekke barn av organisasjonens ledere har deltatt på «overgangsstudiet», som det ble kalt..

Styret i meditasjonsforeningen velges fra og av kurslærerne, men der skal sammensetningen alltid ha et flertall representanter fra meditasjonslærerne, viser vedtektene.

NTNU-professor Are Holen var i sommer fortsatt Acems øverste leder, etter 50 år. Holen ønsket ikke å la seg intervjue til Margrethe Løøvs forskning. Han har ikke svart på Adresseavisens henvendelse om «kult-begrepet». Halvor Eifring, en professor i kinesisk ved Universitetet i Oslo, leder Acem i dag. Eifring har bedt om at en uttalelse (som ses til høyre for denne teksten) trykkes i forbindelse med denne saken, men kommenterer heller ikke beskrivelsen.

Tidligere i høst har Eifring publisert dette innlegget på Acems egne hjemmesider etter spørsmål fra Adresseavisen om Acems virksomheter.

Forskning på metode

Ifølge Margrethe Løøv, bar meditasjonen en stund preg av religiøst tankegods. En sentral del av hennes oppgave om Acem var at det som kunne oppfattes som religiøst svermeri ble plukket ut fra meditasjonen.

- Acem har en religiøs arv som de har distansert seg fra, sier hun.

Ifølge Acems egen omtale er meditasjonsmetoden «ikke-religiøst og vitenskapelig dokumentert». I dag bidrar blant annet resultat fra en rekke forskningsprosjekter til legitimering og markedsføring av teknikken.

Doktorgradsstipendiat Margrete Løøv skrev i 2010 en masteroppgave om Acem. Hun mener organisasjonens øverste organ har fellestrekk med en kult. Foto: MARIANNE TØNSET
Halvor Eifring er Acems leder i Norge. Professoren i kinesisk ved Universitetet i Oslo var blant deltakerne på Acems verdenskongress i Spania i sommer. Foto: RICHARD SAGEN