Studiestart:

Immatrikulering gjennom tusen år: - Ritualene fremstår helt merkelige for oss i dag

Tradisjonen tro arrangeres immatrikulering i forbindelse med studiestart for nye studenter ved landets universitet og høyskoler. Seremonien har gjennomgått store endringer opp gjennom historien.

Først: Xylografiet viser Cecilie Thoresen, Norges første kvinnelige student, under hennes immatrikulering ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo), 8. september 1882. Tegnet av Wilhelm Otto Peters. På denne tiden var fortsatt immatrikulering oppfattet som en meget høytidelig seremoni. 

Saken oppdateres.

NB: Denne saken ble først publisert i 2017

- Immatrikulering er en seremoni som markerer at man tas opp som student ved et universitet, altså skrevet inn i universitetets matrikkel, sier Tor Ivar Hansen, stipendiat ved Institutt for historiske studier på NTNU.

- Seremonien har en lang forhistorie, og man sier at en eller annen form for immatrikulering har foregått gjennom hele universitetets tusen år lange historie. Historisk har immatrikuleringen markert at studenten blir gitt retten til å studere, og at man dermed trer inn i det akademiske fellesskapet.

Utenfor: Tor Ivar Hansen, stipendiat ved Institutt for historiske studier på NTNU, sier at middelalderens immatrikuleringer markerte at studenter ikke lenger var ordinære innbyggere, men nå studerende og underlagt universitetenes lover.  Foto: NTNU

 

LES OGSÅ: Ferske BI-studenter immatrikulert: - Det blir nok en del uteliv i starten

Utviklet seg i middelalderen

Hansen forteller at immatrikuleringer tradisjonelt har blitt markert mer høytidelig sammenlignet med hvordan det markeres nå.

- I løpet av middelalderen utviklet immatrikuleringen seg til å bli en viktig seremoni. Dette hang sammen med at universitetene var mer selvstendige enn hva de er i dag. De fungerte nærmest som en stat i staten.

Hansen sier universitetene blant annet hadde egne lover, domsapparat og fengsel.

- Immatrikuleringen markerte at man ikke lenger var en ordinær innbygger i samfunnet. Nå var man student, underlagt universitetets lover, og man skulle leve opp til institusjonens forventninger.

LES OGSÅ: Slik er boligsituasjonen i Trondheim før studiestart

Dagens form har opprinnelse fra 1800-tallet

Ifølge Hansen har dagens måte å avholde immatrikulering sine røtter fra 1800-tallet.

- På den tiden ble immatrikuleringen riktignok gjennomført individuelt. Studenten ble presentert for rektor og dekan, og de håndhilste. Man ble overlevert det akademiske brev som en bekreftelse på at man nå var studerende, og man måtte avgi det akademiske løftet om å leve etter de lover og krav som universitetet satt.

I moderne tid har det blitt vanskelig å holde på disse formene. Hansen sier det økende antallet studenter som immatrikuleres årlig har vært årsaken til de seremonielle endringene.

- Interessen for akademiske seremonier har også variert sterkt opp gjennom tiden. Ved noen universitet har man likevel forsøkt å holdt på en mer høytidelig form. For eksempel ved Oxford og Cambridge i England gjennomfører man en mer tradisjonell seremoni, blant annet med krav om oppmøte for å kunne studere og samtidig krav om å bære kappe. Selv om det er få steder i verden hvor immatrikulering i dag er noe annet enn en velkomstseremoni, er det stadig en markering av at man har blitt student, så den skal ikke undervurderes.

Tradisjoner: Rektorkappen er en eldre tradisjon som bringes frem ved hver immatrikulering, her bært av daværende NTNU-rektor Torbjørn Digernes.  Foto: Hilde Kristine Misje

LES OGSÅ: Så mange millioner har Uka tjent de siste 20 årene

Ellevill festing og ydmykende ritualer

I tillegg til å være mer høytidelig, forløp deler av immatrikuleringsprosessen seg også mer brutalt i tidligere tider.

- Fra middelalder og helt opp til 1800-tallet ble immatrikuleringen knyttet til det som kaltes for deposisjon, som var en form for mottaksseremoni, sier Hansen.

- Seremonien gikk ut på at den nye studenten, gjennom ganske ellevill festing med mye alkohol, ble utsatt for ydmykende ritualer. Ritualene fremstår helt merkelige for oss i dag.

Pirum: Det festes fortsatt mye i forbindelse med studiestart, men nå er det fadderuka som knyttes til festlighetene. Pirum hadde sin egen melding til de nye studentene i 2004: - Du har lest side opp og side ned, hjernen er et annet sted.  Foto: Maria Gossé

LES OGSÅ: Studiestart: - Hvis jeg ikke drakk, så var jeg ikke en del av gjengen

Behøvlet de nye

Et av disse ritualene ble kalt «behøvling». Hansen beskriver det som en ganske hardhendt behandling.

- Eldre studenter skjendet, tilgriset og ydmyket de nye studentene, som også ble utkledd og fikk horn festet til pannen. Dette symboliserte dyriske og usiviliserte trekk. Behøvlingen besto i å rive av hornene, behandle kroppene deres med en høvel, og til slutt vaske og pusse dem. Det hele var ment som en iscenesettelse av at den nye studenten gjenoppsto, fra å være ulærd, til lærd, sier Hansen.

Etter behøvlingen fikk de nye studentene helt vin over hodet, og salt på tungen.

- Dette symboliserte at de nå fikk ta del i henholdsvis universitetets gleder og universitetets visdom. Når studenten var deponert kunne han endelig immatrikuleres.

Ifølge Hansen har ble mottakstradisjonene forbudt på 1700-tallet.

- Men uoffisielle former for mottakelse i studentmiljøer har likevel hatt en lang tradisjon etter det. Og det har foregått i minst like uskikkelig former som i middelalderen. I dag kan vi kanskje anse opptaksprøver til ulike linjeforeninger som en slags videreføring av mottaksseremoniene.


Utdanning i Trondheim

Fra tre venner til 36 000 studerende på 256 år.

  • 1760: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) stiftes (opprinnelig under navnet Det Trondhiemske Selskab) - femti år før Norge før sitt første universitet. Selskapets stiftere, biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schøning og den danske historikeren Peter Fr. Suhm var sterkt preget av opplysningstidens ideer. Innsamling av planter, dyr og mineraler sto sentralt i selskapets virksomhet, men de tre vennene publiserte også en rekke skrifter. DKNVS er i dag Norges eldste vitenskapelige institusjon, og har to avdelinger; Akademi og Stiftelse.
  • 1870: Trondhjems tekniske Læreanstalt opprettes, og blir Trondheims første høyere tekniske skole. Regnes som forløperen til NTH.
  • 1906: Røde Kors sykepleieskole opprettes i Trondheim.
  • 1910: Norges Tekniske Høiskole (NTH) opprettes på Gløshaugen, Trondheim.
  • 1912: Trondhjems tekniske mellomskole opprettes, som en fortsettelse av Trondhjems tekniske læreanstalt. Endrer navn til Trondheim tekniske skole i 1936 og deretter til Trondheim Ingeniørhøgskole i 1977.
  • 1919: Trondhjems Sanitetsforenings Sykepleieskole etableres.
  • 1922: Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLTH) opprettes. Holder til på Lade gård frem til 1960. Flytter deretter til Rosenborg. Bytter navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) i 1984.
  • 1946: Kunstskolen i Trondheim, forløperen til Kunstakademiet i Trondheim (KiT), opprettes.
  • 1959: Trondheim lærerhøgskole etableres under navnet Statens lærerskoleklasser i Trondheim.
  • 1962: Trondheim sosialhøgskole opprettes som en utdanningsinstitusjon for sosialmedarbeidere. Flytter inn i de tidligere lokalene til NLTH på Lade gård.
  • 1964: Trondheim økonomiske faghøgskole etableres, og er forløperen til Trondheim økonomiske høgskole (TøH). Heter i dag Handelshøyskolen i Trondheim.
  • 1967: Trondheim Røde Kors sykepleieskole og Trondhjems Sanitetsforenings Sykepleieskole fusjonerer og blir Sykepleierhøgskolen i Trondheim.
  • 1968: NLHT, NTH samt museet og biblioteket ved DKNVS slår seg sammen og etablerer Universitetet i Trondheim (UNIT).
  • 1974: Trondheim barnevernhøgskole og Trondheim ergoterapihøgskole opprettes, og fusjonerer i 1990 sammen og etablerer Trondheim helsefaghøgskole.
  • 1994: Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) etableres som statlig høgskole i Norge. Opprettelsen skjer etter en sammenslåing mellom Trondheim Ingeniørhøgskole, Statens næringsmiddeltekniske høgskole, Trondheim helsefaghøgskole, Sosialhøgskolen i Trondheim, Sykepleierhøgskolen i Trondheim, Trondheim lærerhøgskole, TøH og Musikkonservatoriet.
  • 1996: NTH, AVH , Vitenskapsmuseet, Det medisinske fakultet, KiT og Musikkonservatoriet slår seg sammen og etablerer Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Opprettelsen regnes som en videreføring av UNIT.
  • 2016: Dagens NTNU blir en realitet etter at NTNU, HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund fusjonerer. Det nye NTNU er landets største universitet med nesten 40 000 studenter - hvorav 36 000 i Trondheim - og 6900 årsverk.
  • Kilder: NTNU.no og SNL.no
 
På forsiden nå