Lærer superingeniører om vannkraft – kan tjene store penger

Utenlandske ingeniører får hjelp av NTNU og næringslivet til å lære seg mer om vannkraft. Kompetansen sørger for at norske vannkraftaktører i enda større grad kan bidra til store utbygginger i u-land.

Kompetanse: Utenriksminister Børge Brende møtte NTNU-studentene som skal lære om vannkraft, og ta med læringen tilbake sine hjemland for å byggge vannkraft. Kh Rahat Usman fra Pakistan, Medhin Assamineul fra Etiopia, Pratik Bijukchhe fra Nepal, Andrew Mabula fra Zambia, og Mwasw Charles fra Uganda.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

En avtale mellom NTNU og Norad om en stipendordning for vannkraftingeniører fra utviklingsland fikk sitt startskudd onsdag. Under immatrikuleringen ble ni ingeniører fra blant annet Etiopia, Nepal, Uganda, Zambia og Pakistan ønsket velkommen av utenriksminister Børge Brende.

LES OGSÅ: - Trondheim skal bli den beste studiebyen i Norden innen 2025

Bygge prosjekter

Disse ni, en kvinne og åtte menn, skal i løpet av de neste to årene lære seg enda mer om vannkraft. Og like viktig, flere norske bedrifter med vannkraftinteresse utenlands får ny kunnskap gjennom å knytte til seg studentene.

- Vi har sett at næringslivet etterlyser lokale kandidater med kompetanse. Dette prosjektet handler om å bygge opp prosjekter i sør, og vi trekker inn de viktigste aktørene i norsk vannkraftindustri til å være med, sier Ørnulf Strøm i Norad.

I avtalen heter det at studentene skal sikre nyttig og relevant erfaring fra samarbeidsbedriftene, samt at bedriftene bidrar til å gi kandidatene mest mulig kvalifisert kunnskap. Bedriftene som er med skal også tilby praksisplass til studentene de somrene de er her.

Dette diskuterte Børge Brende med PR-sjefen før han tvitret Trump-kritikk

Parisavtalen

- Å øke fornybarandelen er vesentlig og viktig for å innfri Parisavtalen, og vannkraft er en av mange satsinger. Norge er verdens 6. største vannkraftprodusent, og vi har noen av de ledende miljøer på dette her. Land som Etiopia, Nepal og Uganda står foran store vannkraftutbygginger, og vi har kompetanse til å hjelpe, sier Brende.

Blant bedriftene som deltar er Sweco.

- Vi ønsker mer aktivitet utenlands, og dette prosjektet er strategisk bra for å bli kjent med folk som har, og vil få, posisjoner i sitt hjemland. Vi skal bidra med veiledning og undervisning, og tilbake får vi kunnskap fra deres land som vi ikke har. Disse ingeniørene ser gjerne ting fra et annet ståsted, og vi vil ha ulike tanker. Slik sett er dette en vinn-vinn avtale, sier Per Ivar Bergan, avdelingsleder for energi ved Sweco Trondheim.

LES OGSÅ: NTNUs campusplan vant gjennom hos regjeringen

Trond Giske: - Vi har gjort noe feil i 20 år

Stort potensial

Han fikk hilse på noen av studentene som skal sørge for at det store potensial innen vannkraft i u-land blir utnyttet. Ifølge Norad er kun seks prosent av vannkraft-potensial i Afrika brukt.

- Det er et stort potensial, men også en økonomisk utfordring at folk ikke har råd til å kjøpe strømmen. Men vi tar det trinnvis, og så er det bra at den energien som tas i bruk er fornybar, sier han.

- Hvilke land er interessante for dere?

- Vi har allerede en ansatt fra Uganda, og ser med stor interesse for videre utvikling der. I tillegg har vi jobbet litt i Armenia og Georgia. Men vi er interessert i områder som har potensial på vannkraft, og som har interesse å bygge ut vannkraft, sier Bergan.

Ny erfaring

Kh Rahat Usman fra Pakistan gleder seg til to år i Trondheim sammen med andre ingeniører med samme interessefelt.

- Jeg ser veldig frem til å komme i gang. Det er en helt ny erfaring for alle oss, men vi vil lære mye fra både hverandre og selskapene som skal hjelpe oss. Det er enormt stort potensial for vannkraft i både Pakistan og andre land. Her får vi sett og blitt med på prosjekter, så er det store muligheter for oss å bidra i vårt hjemland også, sier han.

LES OGSÅ: – Norge kan bli verdens første fullelektrifiserte nasjon

Beste av de beste

Det er Oddbjørn Bruland, professor ved Institutt for vann og miljøteknikk på NTNU, som har hovedansvaret for studentene. Han mener avtalen er viktig.

- Stipendet går til de beste av de beste som av økonomiske grunner ikke har sjanse til å ta studiet. Personene er veldig flinke, og har store muligheter til å forme utviklingen av vannkraft i sitt hjemland. Tidligere studenter i «Hydropower development» – programmet har fått ledende stillinger i dette fagfeltet sitt hjemland, sier han.

- Det kan vel bli stor lønnsomhet, også i form av inntekter, for norske bedrifter gjennom prosjektet?

- Det er rett, men fokuset er at dette har en gjensidig interesse. Synergi er nøkkelordet. Desto flere internasjonale vannkraftingeniører vi utdanner, desto flere kontaktpunkt har vi internasjonalt med gode preferanser til norsk vannkraft og norsk teknologi, sier han.

Les flere saker om NTNUs campusutbygging og flere saker om studiestart.

Oddbjørn Bruland, professor ved Institutt for vann og miljøteknikk på NTNU, har hovedansvaret for studentene. Her sammen med Børge Brende. 
        
            (Foto: Morten Antonsen)

Oddbjørn Bruland, professor ved Institutt for vann og miljøteknikk på NTNU, har hovedansvaret for studentene. Her sammen med Børge Brende.  Foto: Morten Antonsen

På forsiden nå