- Det som skjer når skolene fylles opp med alt for mange elever, er at det går utover de fysiske arbeidsforholdene for elevene. Det blir vanskeligere å holde oversikten over klassen, og det kan skape sosiale utfordringer. Blir det for mange elever, kan læringsmiljøet forringes, sier Arne Bjerge, leder i Kommunalt foreldreråd grunnskole (KFG) i Trondheim.
Uteskole
Mange nye skoler i Trondheim sliter fordi de må ta imot langt flere elever enn skolene er bygd for. Byåsen har i år 106 førsteklassinger mens Ranheim har 123. Begge skolene er bygd for 90 elever på trinnet.
- I utgangspunktet er skolen full når vi har passert 90 elever. Nå er kapasiteten sprengt, sier Wenche Kjellby Nesset, rektor ved Byåsen skole.
Ved Ranheim skole løser de kapasitetsproblemene på 1. trinn med uteskole tre dager i uka.
- Neste år får vi over også over 120 skolestartere, og det går ikke, sier rektor Maj-Britt Kartum.
Giske oppsøkte Nardo skole for å få gode råd
Vanskelig å forutse
Bjerge sier fulle skoler er den saken de har jobbet mest med i kommunalt foreldreråd de siste årene. Han ser at kommunen har en vanskelig jobb i å etablere nok skoleplasser på de rette stedene, og påpeker at bystyret må bevilge nok penger til å håndtere dette.
- Det er vanskelig å forutse hvor folk flytter og hvilke skoler som får det største trykket, sier han.
Kommunens løsning på kapasitetsproblemene er enten å justere skolekretsgrenser, foreta mindre utbygginger eller rett og slett bygge nye skoler.
- Her er det viktig med gode prosesser. Foreldrene må involveres slik at de kan gi gode innspill til hvordan situasjonen kan løses. Det er viktig at de får en helhetlig forståelse av situasjonen på barnas egen skole og ved naboskolene, sier Bjerge.
Har lært
Marte Løvik (Sp), leder i opplæringskomiteen, mener mange av de nye skolene er for lite fleksible når elevtallet vokser.
- Ranheim er en skole som er bygd på en måte som gjør den lite fleksibel. Det har vi lært av. Vi bygger ikke skoler på den måten lenger, sier Løvik (Sp).
I vår vedtok kommunen et nytt funksjons- og arealprogram for skoler. Dette innebærer blant annet at nye skoler skal bli bedre rustet til å håndtere store trinn. Åsveien skole er bygd etter dette prinsippet. Her kan store trinn låne arealer av mindre trinn, noe som er vanskelig ved Ranheim skole.
Løvik mener politikerne og planleggerne i kommunen har god kontroll på elevveksten:
- Vi følger utviklingen tett, og gjør justeringer for å hjelpe skolene. Men det er vanskelig å forutse flyttestrømmer. For noen år siden var det ledig skolekapasitet på Byåsen. Men så sa det plutselig pang, og skolene ble fulle, påpeker Løvik.
Mattelæreren må ha utdanning i matte
Ligger bakpå
Høyres Mari Holm Lønseth mener imidlertid det er åpenbart at kommunen ikke har planlagt godt nok for elevveksten.
- Det er veldig bra at Trondheim vokser, men det krever at vi handler. Nå ligger vi bakpå. Vi ønsker en samlet plan for hvilke skoler som må bygges, og hvilke som må pusses opp. Vi må også se på nye løsninger for å finansiere skoleutbygging, sier Holm Lønseth som synes det er synd at rektorer må bruke så mye tid på å finne løsninger for å få plass til alle elevene.
- Jeg skulle ønske at rektorene heller kunne bruke tiden på å passe på at elevene lærer det de skal, sier hun.
Flytter grenser
Kommunalråd Eirik Schrøder (Ap) vil ikke være med på noen outsourcing av skoleutbygging som Høyre ønsker seg. Han kaller det ansvarsfraskrivelse, og mener at kommunen skal håndtere elevveksten med å bygge nye skoler og pusse opp gamle.
- Nå bygger vi nye skoler hvor vi legger inn ekstra areal slik at de kan ta imot større puljer. Samtidig skal vi justere skolegrensene på Byåsen, fordi det også er en del skoler som har ledig kapasitet.
- Men mange rektorer bruker i dag mye tid på logistikk?
- Det er selvsagt ikke optimalt. Det er derfor vi nå endrer skolekretsgrensene, sier Schrøder som også legger til at gamle Ranheim skole åpner neste høst. Det vil føre til at kapasitetsproblemene ved Ranheim skole blir løst.
5000 flere
Ifølge prognoser fra Trondheim kommune kan elevtallet øke med over 5000 elever de neste 20 årene. Veksten de første årene kommer først og fremst i skolekretsene Ranheim, Nidarvoll/Utleira, Lilleby/Lade, Tillerområdet og Åsheim/Kattem. Pålengre sikt forventes stor vekst i Strindheim/Eberg og Åsvang/Brundalen, ifølge Svein Åge Relling, planlegger ved byplankontoret.
- De store endringene som følge av større utbygginger, kan vi forutse. Men også mindre fortettinger kan gi elevvekst, og dette er det vanskeligere å forutse, sier Relling.