En grå, fjernstyrt trollhale og mekaniske elefantører har blitt til på laben til professor Dag Svanæs.
- Dette er moro og en hobby, men også grunnforskning som nyttiggjøres når man skal lage dataspill eller annet som krever programvareferdigheter, sier Svanæs, professor ved institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU i Trondheim.
Sportspill for eldre
Elefantørene fungerer via programmerte hansker. Ved å bevege fingrene, beveger også ørene seg på hodet til skuespilleren. Ørene ble brukt i barneteateret på UKA i år og halen på en oppsetning av Peer Gynt.
- Det er fascinerende at slik teknologi kan gi nye sanser og bevegelser til kroppen. Det er også interessant å se hvor nær kroppen teknologien har beveget seg. Gjennom pulsklokker, skritteller og lignende som kommuniserer med apper på mobiltelefonen, sier Svanæs.
Vil du lese om sju år gamle Martin som har funnet opp en matpakkerobot? Klikk her
Professoren jobber først og fremst med å utvikle programvarer innen helse. Blant annet sportspill til Nintendo og Kinect, som kan brukes i forbindelse med fysioterapi og rehabilitering.
- Datastyrte haler og ører fungerer som ekstra krydder i teateroppsetninger, men erfaringene vi får fra disse prosjektene er også nyttig når vi skal lage nye dataspill. En ide vi jobber med er å utvikle fysiske spill som kan gjøres ute i naturen, og ikke bare innendørs foran en skjerm, sier Svanæs.
Rykende ferske oppfinnere inntok Trondheim sentrum
Dette er årets teknologibedrifter
Robotkrig er læring
Gjennom arbeidet med sportspill og teaterrekvisitter prøver han å motivere studentene sine. I vår kunne han legge til robotkrig på repertoaret.
- Vi har prøvd å ta fatt i frafallsproblematikken. Datastudentene har tidligere følt at det har tatt for lang tid før de får jobbe med noe håndfast. Nå er det «hands on» fra første stund, og det ser ut til at være et vellykket prosjekt, sier Dag Svanæs.
I vår ble robotkamp for første gang brukt som læringsmetode for de rundt 250 studentene på kurset. Den interne robotkrigen skal inspirere og motivere de som studerer programmeringslab for informatikk- og datateknologistudenter ved NTNU.
- Studiene har blitt en del av den nye «maker»-kulturen i Trondheim. Det skjer mye på teknologifeltet i byen, og det dukker stadig opp nye selskaper som jobber innen datateknikk, i tillegg til etablerte firmaer som Nordic Semiconductor og Atmel. Vi håper at den nye innovasjonskulturen kan føre til at flere av våre studenter blir i byen, sier Svanæs.
De aller fleste som utdanner seg til IT-ingeniører ved NTNU i Trondheim, havner nemlig etter endte studier i Oslo, der det største miljøet for konsulenter er.
Nå ser imidlertid trenden ut til å endre seg, litt etter litt.