Senterpartiet var det eneste partiet som gikk imot forslaget om endringer i grunnstipendet til videregående elever. Utdanningspolitisk talsperson Anne Tingelstad Wøien i Sp mener konsekvensene for Jonas Volden og andre elever er uheldig.

- Det var slike konsekvenser vi var bekymret for da vi gikk imot dette forslaget, sier Wøien.

Adressa.no har tidligere skrevet om endringene i grunnstipendet for elever. Jonas Volden fortalte at han må droppe ut av skolen fordi han ikke lenger får grunnstipend. Wøien mener at konsekvensene for Volden viser at beregningsmetoden for grunnstipendet rammer personer som trenger økonomisk støtte.

- Elever som trenger støtte må få det. Det truer retten til fri skole og muligheten til å velge de linjene man ønsker dersom man ikke får nok støtte. Ikke alle kan bo hjemme når de begynner på videregående, sier Wøien.

Vil ha ny behandling

Hun krever at regjeringen må se på saken på nytt til høsten.

- Jeg håper at flertallet i Stortinget ønsker å se på denne ordningen på nytt og at det blir tatt opp når det nye statsbudsjettet skal behandles, sier Wøien, som mener man må finne en ny beregningsmetode for grunnstipendet.

Leder Erling Laugsand for Senterungdommen mener at grunnstipendet ikke burde ha blitt endret.

- Det er alvorlig at elever dropper ut fra skolen på grunn av endringene. Det viser konsekvensene for enkeltpersoner. Det koster samfunnet enda mer penger dersom personer slutter på skolen, sier Laugsand.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sa til adressa.no søndag at han mener at for mange har tidligere hatt rett til grunnstipend.

Vil endre ordningen

Leder Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen holder på uttalelsen om at departementet må inn og justere.

- At det har bred politisk støtte er bare positivt, for da er det veldig mange partier som nå kan være med og snu dette. Når han sier vi ikke har lest saken blir det nesten litt useriøst, sier han.

Hansen sier han ikke oppfattet at inntektsgrensen kom på plass før etter at forslaget var vedtatt, og at det de mente de stemte på var å redusere andelen studenter som fikk grunnstipend fra 40 prosent til 12 prosent.

- I høst kunne vi ikke si at 12 prosent er for få, men nå ser vi at det er blitt for magert, sier han.

- Tok pengene fra elevene

Lederen er også kritisk til fordelingen av de innsparte pengene.

- Kunnskapsdepartementet skrøt så enormt av satsningen på lærerne, men når pengene i praksis var tatt fra elevene var det kanskje ikke så stor satsning likevel, sier Hansen.

Han mener pengene burde gått til å styrke de andre stipendordningene.

- Ta for eksempel utstyrsstipendet. De skryter av gratisskolen, men gratisprinsippet blir bare fine ord når man på yrkesfag må betale så mye utstyr selv, sier Hansen.