foto
Unge og lovende Tre unge, lovende forfattere om kvinnene som har overtatt mennenes plass i litteraturen, luksusproblemer og store forventninger. Fra venstre samtaleleder Hanna Malene Lindberg, Linn Strømsborg, Eline Lund Fjæren og Gine Cornelia Pedersen. Foto: THERESE ALICE SANNE

Tre unge, lovende kvinnelige forfattere var lørdag samlet til samtale i regi av Litteraturhuset i Trondheim: På hvilken måte er de sin generasjons stemmer?

Den ene av dem, Gine Cornelia Pedersen, er forfatter og karakteren Nenne i NRK-serien «Unge Lovende» som gikk på NRK før jul i fjor. Hovedpersonene i «Unge lovende» er tre unge kvinner i tjueåra som alle sliter med å finne ut hva de skal bli og hvordan de skal lykkes. Serien har blitt sammenlignet med Lena Dunhams «Girls» og ble en seersuksess da den gikk på NRK i fjor høst. Gine Cornelia Pedersens karakter i serien, Nenne, prøver å få gitt ut en bok og bli forfatter. I det virkelige livet har Pedersen allerede blitt tildelt Tarjei Vesaas debutantpris for romanen «Null», og høsten 2015 ga hun ut sin andre roman, «Kjærlighetshistorie eller Utenom og hjem eller Et epos».

- Det er nesten som et mareritt: Her kommer det til å skje store ting fremover! Det er kjempeskummelt. Jeg hadde ikke hørt begrepet «den vanskelige andreboka», men da jeg gjorde det, ble jeg jo nervøs, mintes Pedersen.

LES OGSÅ: Nettrekord for NRK-drama

Skyr kassa på Kiwi?

Eline Lund Fjæren (21) debuterte allerede som 19-åring med boken «Ung jente, voksen mann» (2013), og i fjor kom romanen «Klokken og sengen». Forfatterkollega Linn Ullmann har tidligere uttalt at Lund Fjæren er en forfatter som har imponert og forbløffet henne. Linn Strømsborg (29) debuterte med romanen «Roskilde» i 2010. Andreboka «Furuset» ble kåret til en av årets beste bøker av Stavanger Aftenblad i 2013: «Linn Strømsborg skriver så det gjør vondt. Om voksenlivet som kanskje ikke er så voksent, om ensomhet og om vennskap».

LES ANMELDELSEN: Vi trenger denne serien

Samtaleleder Hanna Malene Lindberg startet med kritikken som har kommet mot tematikken i «Unge lovende»: Det handler mye om unge, selvsentrerte mennesker som ikke helt vet hvor de skal, men som helst vil gjøre noe kreativt og i hvert fall ikke jobbe i kassa på Kiwi.

- Man skriver jo om det som opptar en selv, tingene man bryr seg om og selv får trøst av, mente Gine Cornelia Pedersen.

- I min bok «Furuset» har hovedpersonen flyttet hjem etter å ha tatt en mastergrad, men hun jobber på videobutikken, spiser smågodt og ser på 80-tallsfilmer. Det er ikke det hun drømte om, men det er der hun endte opp. Hun er heller ikke en kunstnerisk sjel, men drømmer om å føre statistikk over viktige ting, fortalte Linn Strømsborg.

LES PORTRETTET AV SILJE SELJESETH: Hun unge lovende

- Unge, angstfylte kvinner

I Danmark skapte det stor debatt da litteraturviteren Mette Høeg skrev artikkelen «Dansk litteratur lider under kvinnelig dominans». Der fyrte Høeg løs mot en rekke kvinnelige forfattere og anklaget dem for kun å skrive om seg selv.

- Det er en veldig spesiell kritikk. Litteraturhistorien er full av angstfylte menn som utforskes. Den store amerikanske romanen handler jo om akkurat det. Det nye nå er at kvinnene har tatt plassen mennene har hatt i en årrekke. Nå er det kvinnene som gjør sitt inntog i litteraturen, sa Lund Fjæren.

- De unge angstfylte kvinnene er noe helt annet enn mennene, smilte Linn Strømsborg, og la til:

- Selv om en bok har en hovedperson som er introvert, betyr det jo ikke at den ikke kan handle om interessante ting. Dessuten er jeg ikke enig i at våre bøker er introverte.

- Mannlige forfatterkolleger blir ikke møtt på samme måte. Hvorfor er det slik at når Karl Ove Knausgård skriver om sine egne problemer – så er det det allmenngyldig litteratur. Mens når Kjersti Annesdatter Skomsvoll gjør det samme, så handler det bare om en kvinne med ME? Det er veldig spesielt. Jeg savner en debatt om hvordan vi snakker om disse bøkene, sa Lund Fjæren.

LES OGSÅ: - Det siste dagens unge trenger er å skamme seg enda mer

- Det er ikke en jenteserie

- Da «Unge lovende» skulle ut, møtte vi den samme holdningen: «Dette er en jente-serie, den passer best på TV2 Bliss». Men det er ikke en serie om jenter, det er en serie om unge mennesker. Når jeg ser på serien «Dag», tenker jeg ikke: Å, han er mann. Jeg tenker at: Det er Dag, han sliter, påpekte Gina Cornelia Pedersen.

- Hvorfor er det så vanskelig å finne sin plass for dagens noen-og-tjueåringer, lurte Hanna Malene Lindberg.

- Det har alltid vært vanskelig. Det ser du også i gammel litteratur, Hamsun for eksempel, du ser det i Lasse og Geir-filmen (sosialrealistisk drama- og ungdomsfilm fra 1976, red.anm.), sa Pedersen.

- Det er en brytningstid etter studiene. Det er så åpent hva du kan drive med. I gamle dager var det ikke så mye å velge mellom. Du gjorde kanskje det samme som moren eller faren din, du hadde ikke den samme frihet som i dag. I dag tenker du kanskje: Verden ligger for mine føtter, hva i all verden skal jeg finne på? Denne friheten kan oppleves hemmende. Det er jo et luksusproblem, men et problem likeså, mente Strømsborg.

- Vi må jo ta utgangspunkt i situasjonen vi lever i. Vi må ikke være så redde for at våre problemer ikke er store nok sammenlignet med alle andre som har det fælt i verden. At det ikke går an å være deprimert i Norge liksom, det er klart det går an. Deprimert kan man være overalt, sa Pedersen.

- Jeg er ikke redd for at det jeg skriver skal være sentimentalt, selv om redaktøren min advarer mot det. Folk har kjærlighetssorg, de lurer på hvem som er vennene deres og hvorfor de ikke har det som de på TV – det gjør i hvert fall jeg. Dette er allmenngyldige følelser, alle har vel opplevd å ha det kjipt, mente Strømsborg.

LES KOMMENTAREN: Frykten for ungdommen

- Nenne er veldig ensom

- I «Unge lovende» er ikke de tre venninnene så oppmerksomme på når det går dårlig med de andre?

- Nei, de er ikke så nær hverandre på den måten. De er veldig alene i vennskapene. Det er lite plass til å tenke på hverandre. Det er meg og mitt, de stopper ikke og lytter. Nenne, som jeg spiller, er veldig ensom på mange måter. Hun er et menneske som sliter med de gamle hamsunaktige tingene. Hun definerer seg ut ifra hva hun får til, og det er derfor hun går på en smell, sa Pedersen.

- Det er det mange unge som gjør i dag, de definerer seg ut ifra hva de presenterer. De konsentrerer seg om egne prosjekter og trenger ikke være en del av noe større eller mer, mente Lund Fjæren

- Er det viktig med ensomhet, trenger de unge, lovende mye plass rundt seg, spurte Lindberg.

- I påska dro jeg alene til København for å skrive. Det var veldig gøy i fire dager. Så begynte jeg å snakke med meg selv og kaffefyren, det ble veldig kjedelig å være alene. Den siste kvelden satt jeg og puslet et puslespill med 500 brikker og bilde av en panda. Det blir ikke mye bok av sånt, lo Lindborg.

- Jeg trenger mye tid alene når jeg skal jobbe. Jeg skriver effektivt to timer om dagen, og jeg har ikke et veldig stort sosialt behov, fortalte Lund Fjæren. Hun fullførte sin første bok da hun gikk på videregående, og i intervjuer har hun sagt at hun var mer opptatt av at den skulle komme ut så fort som mulig – enn at den var god.

- Jeg ville ha oppmerksomhet for å være ung og lovende, jeg ville overraske, smilte Lund Fjæren.

LES OGSÅ: Skam er det nye gullet for NRK

Skremmende

Merkelappen «Ung og lovende» er skremmende synes de.

- Det er skummelt å være ung og lovende. Tenk om jeg mislykkes, da? Folk venter store ting av deg, så kommer det ingen flere bøker. Du har ikke gjort annet enn å skrive handlelister de siste ti årene, fryktet Strømsborg.

Likevel, det kan oppleves bra også:

- Jeg vil være ung og lovende til jeg er 80! Når man er 90 har man gjort det man skal. Da er man etablert, konkluderte Strømsborg.

LES OGSÅ: Skam får en tredje sesong

foto
Foto: Kjersti Havdal