Forskningsrådet deler ut nærmere 1,3 milliarder kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. 700 millioner kroner, eller over halvparten, går til elleve forskningsprosjekter som skal ledes fra Trondheim. Totalt har 29 prosjekter sluppet gjennom nåløyet.

Pengene kommer som følge av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Nasjonal e-Infrastruktur får 60 millioner kroner

Moderne forskning genererer store mengder data og krever stor regne- og lagringskapasitet. Uninett Sigma leder et nasjonalt konsortium som samarbeider om å investere i utstyr for tungregning og lagring av store datasett i perioden 2016–2020. Hoveddelen av investeringene er planlagt å skje i 2017. Da er mesteparten av de nåværende tungregne- og lagringsressursene fem år eller eldre, og utskifting er nødvendig.

Nullutslippshus på Gløshaugen får 63 millioner kroner

Energieffektive bygg er blant de mest lønnsomme måtene å redusere utslipp av klimagassutslipp. Forskningsrådet vil bevilge 63 millioner kroner slik at forskningsmiljøer og aktører i byggebransjen kan bygge et kontor- og undervisningsbygg på Gløshaugen i Trondheim, som samtidig er et laboratorium for å teste ut materialer, byggeteknikker, og høyteknologisk utstyr, f.eks. solcelle- og solvarmepaneler, system for effektiv belysning, isolasjon og varmetap. I løpet av sin levetid skal nullutslippshus produsere mer energi enn de bruker, og skal ikke bidra til klimagassutslipp fra drift eller når materialene produseres og transporteres. Dette vil bli den første bygningen i Norge, der hele bygningen i praksis er et laboratorium, samtidig som det er i full drift. Prosjektleder er NTNU.

LES OGSÅ: Her skal folk bo som forsøkskaniner

Norwegian Fuel cell and Hydrogen Centre får 26 millioner kroner

Forskningsrådet vil finansiere oppgradering av forskningsinfrastrukturen for hydrogen- og brenselcelleteknologier. Anlegget er viktig for alle fagmiljøene som forsker på hydrogen/brenselsceller. Samfunnsmessig relevans er høy, siden denne teknologien kan bidra til store kutt i klimagassutslipp fra transportsektoren. Norske bedrifter på området er i hovedsak mindre spin-offs fra forskningsmiljøene. De norske forskningsmiljøene samarbeider tett med europeisk næringsliv. Forskningsrådet mener at norsk næringsliv på feltet vil kunne bygges opp på sikt, blant annet gjennom tilgang til god infrastruktur. Prosjektleder er Sintef.

Norwegian Laboratory for Silicon-based Solar Cell Technology får 30 millioner kroner

Ny infrastruktur skal bidra til at silisiumbaserte løsninger kan bli sentrale også i neste generasjon solcelleteknologi. Dette vil ha stor betydning både for norske forskningsmiljøer og den svært konkurranseutsatte næringen. Utviklingen innenfor denne industrien går svært raskt, og det er sterk internasjonal konkurranse. Det er avgjørende med løsninger som kan bidra til å minske kostnader og øke effektiviteten i produksjonen. Norge ligger langt framme innenfor silisiumbasert solcelleteknologi, og videre oppbygging av infrastruktur er avgjørende for å beholde denne posisjonen internasjonalt. Sintef er prosjektleder.

Nasjonalt utstyr for hjerneforskning (NORBRAIN 2) får 65 millioner kroner

Forskningsrådet vil finansiere fase to av en nasjonal utstyrspark med høyteknologisk utstyr for hjerneforskning. Utstyret består først og fremst av utstyr for avbildning av hjernen hos mennesket som skal brukes for å bygge bru mellom grunnleggende og klinisk nevrovitenskap. Å identifisere tidlige markører for nevrodegenerative sykdommer er et prioritert område. Tilsvarende utstyr finnes i dag bare ved noen få eliteuniversitet i utlandet og vil bidra til å ytterligere styrke hjerneforskningsmiljøet i Norge, der Norge allerede har verdensledende forskningsmiljøer.

Nasjonal biobank får 80 millioner kroner

Norges biobanker utgjør en ressurs i verdensklasse. Forskningsrådet foreslår å finansiere biobanken, som ble etablert som en nasjonal infrastruktur i 2010, med ytterligere 80 millioner kroner, blant annet for å bygge opp kliniske biobanker og befolkningsbaserte biobanker. Den norske infrastrukturen inngår i et samarbeid med en felleseuropeisk biobank.

LES OGSÅ: Tror fire ganger flere vil overleve lungekreft

Nasjonal infrastruktur for å samordne og forenkle kliniske studier (NORCRIN) får 50 millioner kroner

Nasjonal samordning er nødvendig for å øke antallet store kliniske studier av høy kvalitet i Norge. Infrastrukturen NorCRIN tilbyr forskningsstøtte innenfor et bredt spekter av kliniske studier, fra biomedisin til utprøving av nye legemidler. Forskningsrådet foreslår å finansiere denne infrastrukturen med 50 millioner kroner. Prosjektleder er St. Olavs Hospital. Infrastrukturen inngår også i en felleseuropeisk infrastruktur for klinisk forskning, ECRIN.

Reconfigurable Radio Network Platform får 90 millioner kroner

Den nasjonale infrastrukturen skal bidra til å utvikle og teste konsepter for 5G telekommunikasjonssystemer og forskning på sensornettverk for industriell bruk. 5G telekommunikasjon vil være det nye fundamentet for framtidig tele- og datakommunikasjon, og nye sensornettverk vil bli en sentral del av vår nye, trådløse infrastruktur. Forskningsrådet foreslår å investere 9,7 millioner kroner i prosjektet. Prosjektleder er NTNU. Samarbeidspartnere er UiA og Trådløse Trondheim AS.

Norsk mikro- og nanolaboratorium (NORFAB) får 90 millioner kroner

Renromslaboratoriene i Oslo, Trondheim og Horten er nå etablert som én nasjonal infrastruktur for mikro- og nanoteknologisk forskning. Alle relevante forskningsmiljøer kan benytte seg av fasilitetene. Fagfeltet karakteriseres av rask teknologisk utvikling, og forskningen er helt avhengig av oppdatert, kostnadskrevende og komplekst utstyr. Forskningsrådet foreslår å investere 90 millioner kroner i NORFAB, og deler av dette beløpet skal brukes til drift. Prosjektleder er NTNU.

MARINTEK får 69 millioner kroner

Med oppgradering av marintekniske laboratorier kan man bedre teste modeller av skip, oppdrettsanlegg, oljeplattformer eller vindmøller til havs. Dette vil være av stor betydning for havnæringene, som står for store deler av Norges eksportinntekter. Prosjektleder er Marintek, NTNU og Sintef.

LES OGSÅ: Ny lab for hybride skipsmotorer

ECCSEL får 150 millioner kroner

Norge, med NTNU som koordinator, skal være vertslandet for denne europeiske infrastrukturen, der 15 land går sammen om å ruste opp eksisterende laboratorier og investere i nytt utstyr for å finne nye og rimeligere metoder for å fange og lagre karbondioksid fra f.eks. kullkraftverk og industrielle aktører.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Dette bør du vite om karbonfangst- og lagring

(Kilde: Forskningsrådet)

foto
Marintek får 69 millioner kroner til oppgradering av sine laboratorier. Her fra et kronprisnbesøk i fjor. Foto: Richard Sagen, Richard Sagen +47 95198665
foto
NTNU skal lede hele fem av 29 norske forskningsprosjekt som får rekordsummer til infrakstruktur og forskningsutstyr. Totalt går 700 millioner av 1,3 milliarder til prosjekter ledet fra Trondheim. Foto: Morten Antonsen