- Jeg har brukt lang tid. I de fem siste årene har jeg sett på mormor og forsøkt tenke hva hun tenker, forteller Emma Althe.
I dagens utgave av Adresseavisen har 17-åringen fra Trondheim skrevet et innlegg for sin mormor med alzheimer.
«Min kjære mann»
Under tittelen «Min kjære mann» skriver Emma:
«Håper du forstår hva jeg går gjennom. Hvis jeg plutselig glemmer hva vi nettopp pratet om, gi meg tid til å huske. Hvis jeg ikke kan, ikke blir nervøs, lei deg eller oppgitt. Bare vit i hjertet at det viktigste for meg er å være her sammen med deg.»
Emma skriver teksten som om hun er sin mormor, og hvordan hun opplever livet etter å ha fått sykdommen.
- Helt jævlig
- Hvorfor skrev du dette innlegget?
- Jeg ville sette meg inn i mormors situasjon. Å tenke. Jeg skrev dette for å hjelpe andre pårørende. For det er flere enn meg som er pårørende til mennesker med alzheimer.
Innlegget var i utgangspunktet en innleveringsoppgave ved Heimdal videregående skole. Men etter oppfordringer fra folk rundt henne, valgte Emma å sende det til Adresseavisen.
- Hvordan er det å ha en mormor med alzheimers?
- Det er egentlig helt jævlig. Forferdelig. Jeg ser bare mormor visner sakte men sikkert bort. Det er direkte ukoselig. Hun bor i Osen, langt unna meg. Men jeg prøver å besøke henne så ofte jeg kan.
- Får du spørsmål fra andre om hvordan du opplever dette?
- En venninne av meg har en morfar som nettopp fikk alzheimers. Vi snakker sammen. Han har kommet til det første stadiet i sykdommen. Hun lurer på veldig mange ting som jeg svarer på.
Rørt
- Har du et råd å gi andre pårørende?
- Husk de som ikke kan huske. Det er det som er viktigst.
- Hva sier din morfar om teksten din?
- Han leste den for to dager siden. Han sier han ble rørt, svarer Emma Althe.