- Barn kan ikke sette ting i perspektiv

- Terroristenes mål er å skape frykt. Den store samfunnsoppgaven er kampen mot angsten, sier professor Grete Dyb.

Bildet viser folk som løper gjennom Manchester Victoria station etter eksplosjonen i Manchester Arena. 

Saken oppdateres.

- Barn får med seg nyheter, og foreldre må være ærlige med dem.

LES OGSÅ: 23-åring pågrepet i Manchester

Samtidig er det ikke vår oppgave som foreldre å informere om alt som er vondt i verden, sier Grete Dyb, professor og forskningsleder ved Nasjonalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS).

Mangler målestokk

- Barn tar til seg ting fort. De har ikke evnen til å sette ting i perspektiv og i rett målestokk. Derfor er det viktig at de voksne formidler trygghet og forteller at det ikke er noe som tilsier at de er i fare selv. Angsten kan være mer ødeleggende enn selve terrorangrepet, sier Dyb.

LES OGSÅ: Barn blant de 22 drepte

Frykten varer

NKVTS har forsket mye på reaksjonene blant de overlevende etter terroren i Norge 22. juli 2011.

- Personer som er  i livsfare opplever å få mange ulike reaksjoner. De kan bli overveldet av frykt i etterkant. Etter Utøya fryktet mange fortsatt for  sitt liv. Tryggheten var vanskelig å gjenvinne og frykten slapp taket først lenge etterpå. Fire måneder etter 22. juli opplevde halvparten fortsatt et høyt nivå av stressreaksjoner.

LES OGSÅ: Trump: Krig mot terror handler ikke om religion

De sov dårlig, var skvetne og reagerte sterkt på lyder, hadde vanskelig for å konsentrere seg og fikk ikke energi til å greie hverdagen. I tillegg er det mange personer nær den som er utsatt som opplever sterke reaksjoner og bekymring. En del av foreldrene til overleverne opplevde også posttraumatisk stress, forteller professoren.

Setter spor

Å miste et barn er så dyptgripende som det kan bli. Men å få tilbake et skremt barn, som foreldrene kanskje en stund trodde var død, setter også spor, mener Dyb.

LES OGSÅ: Lastebil kjørte inn i folkemengde i Stockholm

- Man skal finne tilbake til tryggheten igjen, støtte barnet sitt gjennom en vanskelig tid og samtidig håndtere sin egen frykt. Graden av livsfare og varigheten av hendelsen kan også ha mye å si for hvordan det går med de overlevende. Mange har i tillegg til selv å ha vært i livsfare, sett andre lide og følt seg maktesløse i situasjonen.

Bygge trygghet

Hvordan storsamfunnet håndterer katastrofer kan også ha betydning for opplevelse av trygghet. Forskningen etter terroren i Norge viste at jo nærmere man var hendelsen geografisk, jo mer ble man påvirket. Sinne, tristhet og maktesløshet preget mange, men frykten var høyere i Oslo enn resten av landet.

LES OGSÅ: Kan ikke sikre oss mot tilfeldig terror

Ifølge Dyb er det veldig viktig hvordan den overlevende opplever samfunnets reaksjon.

- Selv om man ikke klarer å forhindre et angrep, skaper det trygghet at redningsarbeidet gjennomføres profesjonelt og at det er god oppfølging etterpå, sier Grete Dyb.

Professor Grete Dyb ved NKVTS. 

Professor Grete Dyb ved NKVTS. 

På forsiden nå