Det er opplagt at lederen for det største opposisjonspartiet har et ansvar for å mobilisere et alternativ til regjeringen. Like opplagt er det at statsministeren har det øverste politiske ansvar for landets beredskap. Men kan vi ut fra disse sakene slutte hvem av dem som besitter de beste lederegenskapene? Neppe.
Ap-tilhengerne mener Jens Stoltenberg er den beste lederen landet kan få. Høyres tilhengere peker på Erna Solberg som den beste. Å sammenligne de to på noe som helst «objektivt» grunnlag, basert på deres meritter, er et forskningsprosjekt, ikke en politisk debatt. Politisk ledelse handler om politikk. Tradisjonelt handler det også om sak, i alle fall i det offisielle ordskiftet.
Derfor er valgkamp der kandidatene selv forsøker å gjøre motstanderens manglende lederegenskaper til tema et risikabelt prosjekt. For dem begge.
Problemet i denne debatten er hverken hva Jens Stoltenberg eller Erna Solberg har sagt. Begge reiser spørsmål som er legitime i en valgkamp. Men klokt er det ikke. Blant annet fordi detter er en type debatt som kan gå helt i spinn av usakligheter og buskagitasjon.
-Ufølsomt av Erna Solberg
Det ville tjent Solberg og Stoltenberg til ære dersom de kontant hadde ryddet opp i de usaklige utslagene av debatten og setter standarden for en saklig valgkamp. Den kan godt være tøff. Men vi er ikke tjent med at den avsporer diskusjonen om de politiske alternativene.
Det er heller ikke de to hovedpersonene.