De tre ble arrestert onsdag fordi de hadde walkietalkier, forteller Mari Champari Stokstad på telefon fra Polykastro i Hellas - ikke langt fra Idomeni der hun sammen med barndomsvenninnen Marian Nicol har drevet frivillig hjelpearbeid for flyktninger den siste tiden. Begge kommer fra Trondheim og er oppvokst på Strindheim.

Ville ikke signere

Arrestasjonen av de tre ungdommene ble torsdag omtalt av de fleste medier i Norge. Her er deres egen beskrivelse av hva som skjedde:

- Onsdag var vi på vei til Idomeni da vi ble stoppet i en tilfeldig politikontroll. Politiet ransaket bilen og de fant walkietalkier. I Hellas er det ikke lov å bruke slike uten å ha lisens - fordi det også brukes som politisamband. Dette var vi ikke var klar over. Vi har brukt disse for å ha kontakt med hverandre for egen sikkerhets skyld, sier Champari Stokstad, og legger til at walkietalkiene tilhører den greske hjelpeorganisasjonen de arbeider for.

De tre ble tatt med til en politistasjon, hvor de ble sittende en stund, uten å helt skjønne hva som skjedde.

- Vi spurte om vi var arrestert, og fikk til svar: «Selvfølgelig».

Deretter bar det til en fengsel i byen Kilkis, hvor de ble tatt med en etter en til et avhørsrom.

- Vi fikk ingen informasjon, men de ville at vi skulle signere på noen greske dokumenter, som vi ikke skjønte noe av. De hadde ingen oversettere, og jeg nektet derfor å skrive under på noe. Jeg ville heller ikke avgi noen forklaring, sier Champari Stokstad.

Bak gitterdør

Alle tre ble deretter fratatt alle eiendeler, skolissene deres ble fjernet og de ble kroppsvisitert. Etter dette ble de lukket inne på en fengselscelle - de to jentene sammen og Tømmervik alene. I løpet av natten ble enda flere frivillige arrestert, forteller 26-åringen.

- I vår tremannscelle, var det til slutt fem personer. Cellen, som hadde dårlig standard, var låst med en gitterdør, og rett over gangen satt Tordar. Det var nesten som på en film, sier Champari Stokstad, og legger til Marian Nicol hadde 27-årsdag mens de satt på cellen.

- Det ble en merkelig bursdag.

- Var dere redde?

- Vi var kjempebekymret. Her satt vi i en fengsecelle i et fremmed land hvor få snakket godt engelsk og hadde ingen informasjon om hva som skjedde og ville skje. Vi visste over hode ingenting, sier Champari Stokstad.

Blir rettssak

Torsdag morgen ble de vekket, og fikk møte en advokat. Deretter ble ført til en rettssal i håndjern.

- Alt skjedde på gresk i rettssalen, men vi fikk vite at det blir rettssak mot oss i oktober. Advokatene var rolige, og mente at dette ikke kommer til å få noen konsekvenser for oss, sier 26-åringen.

- Må dere møte under rettssaken?

- Sannsynligvis ikke. Vi kan avgi en skriftlig forklaring til advokaten vår.

Vil fortsette å hjelpe

De to jentene har jobbet som frivillige siden 22. desember og har vært flere steder - både Lesvos, Samos, Chios, Athen og Libanon inntil de kom til Idomeni.

- Hva skal dere gjøre nå?

- Planen fremover er å fortsette å jobbe som frivillig, men uten walkietalkier. Mange av de andre hjelpeorganisasjonene som har brukt walkietalkier har nå sluttet med det etter at vi ble pågrepet, sier hun.

- Så dere er ikke skremt fra å drive hjelpearbeid etter dette?

- Det har vært en oppvekker, men vi har ikke tenkt å slutte. Vi ser hvor mye det hjelper, og det er dette vi skal gjøre nå, sier Champari Stokstad som skryter av all støtten de har opplevd fra flere hold i forbindelse med pågripelsen.

foto
Flyktninger: Det er her i Idomeni, som ligger like ved grensen til Makedonia, at de to trønderske jentene har jobbet som frivillige hjelpearbeidere i det siste. Dette bildet er tatt 10. april da flyktningene trodde grensa til Makedonia skulle åpne. Foto: Mari Champari Stokstad
foto
Tåregass: Jentene fra Trondheim var tilstede og hjalp flyktningene som fikk tåregass på seg 10. april. Foto: Mari Champari Stokstad