Privatøkonom Endre Jo Reite mener rike foreldre blir viktigere enn god jobb.

- Uten rike foreldre vil unge boligkjøpere som har gode jobber, men ikke like stor egenkapital, være sjanseløse, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Han har sett på hvilke konsekvenser Finanstilsynets forslag til innstramming av regelverket for boliglån vil ha for boligkjøpere i Midt-Norge.

- Mine analyser viser at rundt 1000 unge som kjøpte bolig i fjor ikke ville ha fått lov til det, hadde Finanstilsynets retningslinjer vært innført, sier Reite.

Strengere egenkapitalkrav

Tirsdag sendte Finanstilsynet et brev til finansminister Siv Jensen med flere forslag til å «dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren». Tilsynet ønsker å stramme inn bankenes frihet til å bruke skjønn og gjøre unntak fra dagens krav. Blant annet ønsker de å gjøre kravet om minst 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig ufravikelig.

- Til nå har bankene kunnet være fleksible overfor unge boligkjøpere som har god betjenings- og spareevne. Nå forsvinner den muligheten. I dagens marked får 60 prosent av de unge kundene hjelp fra foreldre for å komme inn. Denne andelen vil bli høyere om kravet blir innført, mens de uten mulighet til foreldrehjelp vil bli taperne, sier Reite.

– Jeg hadde superflaks

En av dem som ville blitt direkte rammet av de nye kravene, er 27 år gamle Ilse Håbjørg. Kjøkkensjefen på Egon Prinsen signerte tirsdag kjøpekontrakten på en 56 kvadratmeter stor toroms på Buran. Til tross for at hun har jobbet hardt og spart godt de siste årene, var hun ikke i nærheten av å ha de 300000 kronene et absolutt egenkapitalkrav på 15 prosent ville krevd. Hun har gått inn med halvparten av det kravet tilsier.

- Jeg var veldig klar til å kjøpe egen leilighet. Etter flere samtaler med rådgiveren i banken, som hjalp meg å se hvor mye jeg kunne klare å betale, ble det en løsning. Da jeg hørte om forslaget til de nye kravene, ble jeg kjempestresset. Jeg hadde superflaks som skaffet boligen før de får sjansen til å tre i kraft, sier Håbjørg.

Måtte ha bodd hjemme

Siden hun flyttet hjem fra Bergen, har hun bodd hjemme hos moren mens hun så etter leilighet. Hun frykter at oppholdet hos moren hadde blitt betydelig lengre, hadde ikke leilighetskjøpet ordnet seg nå.

- Jeg føler jeg er for gammel til å bo hjemme, men det måtte jeg ha gjort om jeg skulle klart å spare opp nok penger. Det er minst like dyrt å leie en leilighet, som å eie. Det er ikke lett å spare særlig raskt med så høye boutgifter, sier hun.

Den nybakte boligeieren er kritisk til hvordan forslagene kan slå ut.

- De belønner ikke akkurat oss som jobber hardt for å skaffe oss bolig uten hjelp fra foreldre. Skal jeg ikke få igjen for at jeg har jobbet i ulike jobber siden jeg var 13? Det føles feil om man i verste fall bli slått av en 18-åring som ikke har løftet en finger, men hjelpes inn av foreldrene sine, sier hun.

Blir reglene innført, frykter privatøkonom Reite at en annen konsekvens kan bli at det blir vanskeligere å bytte bolig. Dette er fordi at kravet om minst 15 prosent egenkapital også gjelder om man skal refinansiere lånet.

Vanskeligere å flytte

- Det betyr at banken må regne inn risiko for at boligen selges under takst, og at utgifter til megler regnes inn. Mange må sannsynligvis betale ned mer på lånet før de flytter, og at det blir vanskeligere å bytte. Dette gjelder ikke bare unge, sier Reite.

Bakgrunnen for Finanstilsynets forslag er at boligprisene og gjelden blant norske boligkjøpere har økt kraftig de siste årene. Dette øker ifølge tilsynet risikoen for finansiell ustabilitet, noe som kan utløse eller forsterke en nedgang i norsk økonomi.

Finansministeren har nå satt høringsfristen på forslagene til seks uker, og det er usikkert hvilke av tiltakene som blir innført.

- Du jobber selv i bank, Reite, og dere vil tape penger hvis forslaget går gjennom. Er det ikke bra at tilsynet ønsker å bremse boligprisveksten og risikoen i norsk økonomi?

- Jo, og flere av forslagene er gode. Det er også i bankens interesse at folk klarer å betjene lånene sine. Men det er spesielt egenkapitalkravet jeg mener blir feil, fordi det rammer så skjevt, sier Reite.

Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN