Søviknes kom tirsdag til Selbu for å offentliggjøre at Olje- og energidepartementet gir et endelig ja til Trønderenergis vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu.

Allerede i desember 2014 ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) konsesjon til vindkraftverket, der Trønderenergi nå planlegger å sette opp rundt 22 vindturbiner.

- Dette er godt nytt for lokalt næringsliv, for Trønderenergi og for fremtidig kraftforsyning, sa Søviknes på en pressekonferanse på Selbusjøen Hotell og Gjestegård.

Protester

I likhet med den store vindkraftutbygging på Fosen har anlegget i Selbu møtt motstand, blant annet fra reindriftsnæringen.

Blant dem som klaget på konsesjonsvedtaket var Gåebrien Sijte (Riast Hylling reinbeitedistrikt), som mente at det i vurderingen var lagt til grunn feil faktagrunnlag om reindriften i området.

Selve planområdet for Stokkfjellet vindkraftverk er ikke definert som reinbeite. Det ligger derimot i utkanten av Bringenområdet, som ifølge reinbeitedistriktet særlig er et viktig kalvingsområde og vårbeite.

- Ikke til hinder

Søviknes sier at de har vurdert helheten i saken under klagebehandlingen.

- Det viktigste i denne saken har vært hensynet til reindriften. Vi har lagt til grunn de opplysningene vi har fått om den reelle bruken av området, men kommet til at det ikke setter reindriften i fare, sier Søviknes.

Ifølge Olje- og energidepartementet forutsetter de at det inngås avtale med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak, særlig i anleggsperioden.

Søviknes sier samtidig at dette ikke har vært blant de vanskelige prosjektene de har fått på bordet.

- Det er en potensiell konflikt mot reindriftsinteressene, men ikke så krevende som vi har i en del andre saker, sier han.

- Kan det være slik at den samlede belastningen på reindriftsnæringen blir for stor, selv om enkeltprosjekter i seg selv ikke blir vurdert til å gi store inngrep?

- Det viktigste for oss er å vurdere de konkrete prosjektene, og se hvilke konflikter som ligger der. I verste fall vil man kunne si at den totale belastningen blir for stor, men det er også en del prosjekter som får avslag nettopp fordi vi ivaretar reindriftsinteressene. Slik jeg vurderer denne situasjonen nå, så er vi ikke i nærheten av at den samlede belastningen er for stor, sier Søviknes.

Mens han var i Selbu opplyste Søviknes også om at departementet opprettholder NVEs avslag på konsesjon for Kopperaa vindkraftverk i Meråker.

Det var et datterselskap til den tyske kraftgiganten E. ON, E. ON Wind Norway, som søkte om konsesjon for vindkraftverket, og departementet sier at de i avslaget legger vekt på hensynet til reindriften, landskapet og friluftsinteressene.

Skuffet

Leder Unni Fjellheim i reinbeitedistriktet Gåebrien Sijte sier at det først og fremst er natur- og kulturelle verdier, reinen, folket og fjellenes identitet som rammes hvis vindkraftverket på Stokkfjellet bygges, men at hun ikke er veldig overrasket over avgjørelsen.

- Dette var kanskje ikke helt uventet, sier Fjellheim, som sist helg var med på å arrangere Stokkfjellmarsjen mot vindkraftplanene, sammen med reinbeitedistriktet Saanti sijte og Naturvernforbundet.

Paraplyorganisasjonen Forum for natur og friluftsliv var blant klagerne på konsesjonsvedtaket, og organisasjonsrådgiver Hallgeir Opdal i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag sier at Trønderenergi heller bør bruke pengene på blant annet solenergi og energieffektivisering.

- Å bygge store anlegg i inngrepsfri natur er et dårlig valg når det finnes så mange gode alternativer, sier Opdal, som samtidig er glad for avslaget til Kopperaa.

foto
Demonstrasjon: Ifølge Naturvernforbundet deltok over 100 personer på Stokkfjellmarsjen mot vindkraftplanene sist helg. Foto: Naturvernforbundet

Investering

Stokkfjellet vindkraftverket har en anslått investeringskostnad på rundt 900 millioner kroner. Turbinene er beregnet å gi en samlet kraftproduksjon på 250 GWh per år, noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 12 500 husstander.

For at prosjektet skal få støtte gjennom elsertifikatordningen må det være ferdigstilt innen 2021, og konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi sier at selskapet har rundt et år på seg til å fatte en endelig investeringsbeslutning.

Per i dag står Trønderenergi alene bak prosjektet, men Gjersvold sier at de lenge har hatt samtaler med mulige medinvestorer. I den store vindkraftutbyggingen på Fosen har europeiske investorer i regi av storbanken Credit Suisse gått inn på eiersiden, og Gjersvold sier at det er internasjonale aktører som er de ivrigste.

På spørsmål om medinvestorer er en forutsetning for at prosjektet skal bli realisert, svarer han:

- Det vil i hvert fall styrke prosjektet betraktelig at vi har med partnere. Det er utvilsomt, sier han.

Konserndirektør for produksjon i Trønderenergi, Tormod Eggan, sier at selskapet nå skal gå  tett dialog med kommunen, næringslivsinteresser, grunneiere og reindriften.

- Vi har erfaring med å ha god dialog med reindriften. Vi har bygd ut to anlegg midt i reinbeiteområder, og der har vi gjennom god dialog kommet frem til minnelige avtaler og løsninger. Der lever vi veldig godt sammen, og det er noe vi vil fortsette med her, sier Eggan.

foto
Godkjent: Konserndirektør Tormod Eggan (f.v.) og konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønderenergi står foran en investeringsbeslutning verdt 900 millioner kroner, etter at olje- og energiminister Terje Søviknes ga endelig konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk. Foto: Therese Alice Sanne

Grunneiere

Det er åtte grunneiere som eier området er vindkraftverket nå kan bli bygd. Kim Olsen Stokke leder grunneierlaget, og sier at det er en lettelse at de har fått en avklaring.

Han ønsker ikke å si hvilken kompensasjon grunneierne får for utbyggingen, men sier at de er fornøyd.

Selbu-ordfører Ole Morten Balstad (Ap) sier derimot at det ikke er «hver dag det ramler en milliard ned i fanget ditt». Trønderenergi selv anslår at utbyggingen vil sysselsette rundt 200 årsverk i utbyggingsfasen, og gi tre til fire faste arbeidsplasser i driftsfasen.

- Dette har direkte betydning for kommunen i form av eiendomsskatt, for grunneierne og ikke minst har det mye å si for næringslivet i anleggsperioden, samtidig som vi kan få etablert nye arbeidsplasser, sier Balstad.