Bankens såkalte bærekraftsbarometer konkluderte før jul med at den nødvendige grønne omstillingen ikke er i gang i midtnorsk næringsliv.
Nå skal de, sammen med Sintef, bidra å få bedriftene over «den grønne kneika».
– Selv om mange sitter med inntrykket av at det grønne skiftet er over oss, så er ikke det tilfellet i midtnorsk næringsliv, sier Vegard Helland, konserndirektør for næringsliv i Sparebank 1 SMN.
Undersøkelsen fant blant annet at kun en av tre bedrifter i Midt-Norge forventet at bærekraft ville ha en positiv effekt på lønnsomheten de neste fem årene, og at 70 prosent av bedriftene ikke mente at bærekraft kunne representere en finansiell risiko.
– Vi er nødt til å vekke store deler av næringslivet. Enten er man med på dette, eller så risikerer man å ikke bli valgt i konkurranse med andre leverandører – med de resultater det kan få, sier Helland.
Derfor setter banken av 80 millioner kroner over en fireårsperiode, som skal gå til grønn omstilling av midtnorsk næringsliv.
En kvart milliard til Midt-Norge
Kunngjøringen kommer i forbindelse med at banken legger frem resultatet sitt for 2021. Her kommer det frem at banken ender med 2,9 milliarder kroner i resultat før skatt, mot snaue 2 milliarder kroner året før.
Sett i lys av resultatene, setter banken av en kvart milliard kroner til samfunnsutbytte i 2022.
– Det er et formidabelt beløp. Vi har aldri noensinne satt av så mye til samfunnsutbytte, sier Helland.
Sparebank 1 SMN er 60 prosent eid av private investorer på Oslo Børs. Om lag 40 prosent er en selveiende struktur, som er definert som samfunnets eierskap i banken. Et tilsvarende beløp deles derfor årlig ut til regionen.
– Når det går godt med Midt-Norge går det godt med banken, og når det går godt med banken kommer det regionen til gode, sier Rolf Jarle Brøske, konserndirektør for kommunikasjon og merkevare i banken.
– Denne banken har holdt på i 163 år, og dette er det beste resultatet noensinne
Grønn tråd
Brøske forteller at banken fikk en oppvåkning da de så resultatene fra bærekraftsbarometeret i fjor høst. Nå skal alle disponeringer av samfunnsutbyttet underbygge FNs bærekraftsmål og ha en “grønn tråd”.
– En ting er at vi er opptatt av samfunnsansvaret vårt. Men min kollega som har ansvar for næringsliv kjenner nok også på det, når en så stor andel av hans 12 000 kunder ikke tar bærekraft på alvor, sier Brøske.
Helland nikker bekreftende, og legger til:
– Dette er med på å skape et levedyktig næringsliv i regionen, som er viktig for oss. Vi har snart vært en del av midtnorsk næringsliv i 200 år – nå er vi med på å legge til rette for de 200 neste.
Mener Trondheim er godt stilt
Pengene går blant annet til å finansiere et såkalt kompetanseprogram, hvor Sintef skal hjelpe bedrifter med å identifisere problemer og løsninger, og banken skal bidra med midler for å gjennomføre omstillingen. I første omgang skal 15 etablerte midtnorske bedrifter velges ut til å delta i programmet.
– Vi ser at mange bedrifter mangler både kompetanse, kapasitet og tid til å gjennomføre den nødvendige omstillingen de står overfor. Dette har vi i Sintef ekspertkompetanse på, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef.
Blant annet skal de kunne bistå bedriftene med effektivisering, digitalisering, sirkulærøkonomi og bruk av mer bærekraftige materialer.
Gjørv mener at Norge generelt og Trondheim spesielt har et godt utgangspunkt for å lykkes med denne omstillingen.
– Det grønne og det digitale skiftet går hånd i hånd. Her står Trondheimsmiljøene med teknologi og forskning sterkt, sier hun.
Likevel mener de at mange virksomheter trenger en dytt. I tillegg til kompetanseprogrammet deltar banken i Sintefs såkornfond, som skal hjelpe nye, bærekraftige virksomheter med å etablere seg.
Videre har Sintef opprettet et klimafond som skal utvikle flere av løsningene som enda ikke er på plass for å nå klimamålene. Dette finansieres blant annet ved at banken og Sintef skyter inn 1000 kroner i CO2-kompensasjon for hvert tonn CO2 de slipper ut gjennom flyreiser og lignende.
– Ved å delta her får vi et helt annet forhold til CO2-kompensasjon. Når vi ser at kompensasjonen går med til nytt og grønt næringsliv i vår egen bakgård, blir det mer konkret og føles mye mer verdifullt, sier Brøske.
De har også et håp om at flere i regionens næringsliv blir en del av ordningen etter hvert.
EU stopper grønnvasking
Flere av midlene går inn i et av Sintefs datterselskaper, Sintef Venture. Dette selskapet har som mål å kommersialisere forskningsprosjekter, slik at bærekraftige produkter kommer ut på markedet.
– Bare i fjor var det 60 potensielle etableringer. Vi sitter på en haug av nyvinninger som både kan være bærekraftige og lønnsomme, men de trenger oppstartskapital for å komme i gang.
Gjørv forteller at prosjektene som settes til livs er nøye utvalgt, for at de skal føre noe konkret med seg.
– Dette er reelle bærekraftige prosjekter. Med EU-taksonomiens inntog er det ikke lengre mulig å grønnvaske. Vi er opptatt av å sette konkrete prosjekter til livs, som utgjør en forskjell, sier hun.
Tar tempen på omstillingen
Som en del av prosjektet, vil banken fortsette å ta temperaturen på omstillingsprosessen gjennom konjunkturbarometeret sitt. Så om pengene faktisk har noen effekt eller ikke, vil vi trolig få svar på etter hvert.