Ned fra himmelen over Frigården i Stjørdal kommer en todelt innretning. Nederst henger en guloransje rakett. Den henger i en oransje og svart fallskjerm, og sammen faller de sakte og kontrollert mot bakken.

foto
Fallskjerm: Slik så det ut på himmelen over Frigården i Stjørdal da testraketten og fallskjermen dalte ned mot bakken. Foto: Trond Steingaard

– Virket som den skulle

Den todelte innretningen ble droppet fra et helikopter.

– Hensikten med dette var å teste fallskjermen. Den virket akkurat som den skulle, sier Hege Grytten.

Andreårsstudenten i maskiningeniørfag ved NTNU er test- og produksjonsleder i studentgruppen Propulse. Det er Propulse som har utviklet raketten som testes på himmelen over Stjørdal denne aprildagen.

LES OGSÅ: Målet er verdensrommet

foto
Rakettforskning: Studentene Simen Flåtter Flo og Hege Grytten er sentrale i arbeidet med å lage en egenutviklet rakett på NTNU. Testraketten på bildet ble brukt i et forsøk som ble gjennomført før påske. Foto: Even Hugdal

60 studenter lager raketten

– Vi er rundt 60 personer og alle er studenter ved NTNU. Vi er en frivillig studentgruppe, og vi gjør dette fordi det er morsomt og lærerikt, sier Grytten.

Studenten fra Førde er en av de 40 som 12. juni reiser til New Mexico i USA. Der skal de delta i en årlig begivenhet der studenter fra universiteter rundt i verden konkurrerer i rakettoppskyting.

foto
Rakettentusiaster: Dette er noen av deltagerne i Propulse, fotografert ved Frigården i Stjørdal. Fra venstre Amira Khalil, Tobias Heinz, Steven Xu, Simen Flåtter Flo, Helitrans-pilot Christian Husby inne i helikopteret, Anders Hestad, Viljar Engesæt, Hege Grytten og Stian Kvam i Helitrans. Foran ligger Johannes Mørkrid (til venstre) og Vebjørn Bratlie. Foto: Ask Haugerud Høvik

– Testraketten ble droppet fra 450 meters høyde fra helikopter. På denne måten kan vi teste rakettens fallskjermsystemer under så realistiske forhold som mulig, uten en faktisk oppskytning, sier Grytten.

foto
Test: Einar Bergslid (Til venstre) og Mikkel Gisleberg holder testraketten. Raketten som skal brukes i konkurransen er tre meter lang, det vil si dobbelt så stor som den de to viser frem og som ble testet på Frigården. Foto: Ask Haugerud Høvik

Ikke over og ikke under

– 130 lag deltar i år, og vi er det eneste laget fra Norge. Vi skal delta i en konkurranse der målet er å skyte opp en rakett til 9000 meters høyde. Det er mange forhold som avgjør hvem som vinner, blant annet det å komme nærmest målet på 9000 meters høyde. Ikke over og ikke under. Raketten skal deretter tas kontrollert ned på bakken. Det er derfor vi må teste fallskjermene. Det er to av dem, sier Grytten.

foto
Testing, testing: Før fallskjermtesten, ble de siste justeringene av raketten gjort av Simen Flåtter Flo. Foto: Ask Haugerud Høvik

Opp til flyhøyde

Siden 9000 meter er den høyden der vanlige passasjerfly gjerne beveger seg, blir luftrommet over ørkenen i New Mexico stengt for flytrafikk mens konkurransen pågår.

– Det er litt ulike kategorier i konkurransen. Andre har som mål å skyte opp en rakett til 3000 meters høyde. I år deltar vi med en rakett der alt utenpå og inni raketten er egenutviklet av oss i Propulse, med unntak for selve rakettmotoren. Den har vi kjøpt. Neste år skal vi også bygge vår egen motor. Da blir det enda vanskeligere, sier Hege Grytten.

Dette er rakettforskning

Det heter gjerne, for å understreke at en sak egentlig er ganske enkel, at det ikke er rakettforskning. Det Propulse holder på med er faktisk rakettforskning. Og det er komplisert.

– Ja, det er faktisk det. Det å utvikle en sonderakett helt fra bunnen er ganske komplisert. Og det å få raketten opp til 9000 meters høyde, ikke høyere og ikke lavere, og deretter trygt ned på bakken igjen, er krevende. Vi gjør mange, mange simuleringer før det blir testet i virkeligheten.

foto
Innmat: Slik ser det ut inni en rakett, uten det beskyttende og aerodynamiske skallet. Foto: Ask Haugerud Høvik

Målet er verdensrommet

Raketten som skal delta i konkurransen i USA er tre meter høy, det vil si dobbelt så stor som den som deltok i testen over Frigården i Stjørdal.

Om noen år vil Propulse ha utviklet en rakett som er seks meter høy.

– Det er i hvert fall målet, men det vil nok i ta fra tre til fem år. Den må være større og kraftigere for å komme ut i verdensrommet.

Selv om sommerens konkurranse er langt fra verdensrommet, er målet for Propulse en rakett som bryter ut av Jordens atmosfære.

Høyt opp og langt frem

– Da vil vi gjerne skyte den ut fra Norge, sier Grytten, med henvisning til at forskningsanlegget på Andøya i Nordland skal utvikles til en fullblods rakettoppskytingsbase.

– For å nå verdensrommet, må vi cirka ti kilometer opp fra jordoverflaten. Det er mer enn ti ganger så langt opp som målet for konkurransen nå i sommer.

Raketten heter Birkeland, med henvisning til Kristian Birkeland (1867 – 1917) som var professor i fysikk og en av Norges fremste forskere gjennom tidene. I fjor deltok Propulse i en konkurranse i Portugal med en rakett som heter Stetind, med henvisning til Norges uoffisielle nasjonalfjell.

foto
Sponsorer: Helitrans sponser studentenes rakettprogram med gratis helikoptertid. Pilot Christian Husby i helikopteret og lastemann Stian Kvam foran. Foto: Pelle Okkenhaug

Får sponsorhjelp

Hege Grytten sier at det frivillige studentarbeidet ikke hadde vært mulig uten sponsorer av ymse slag.

– Til testen av fallskjermene har vi to år på rad helt gratis fått hjelp fra helikopterselskapet Helitrans. De har vært til uvurderlig hjelp for oss, sier Hege Grytten, test- og produksjonsleder i Propulse.