For snart to år siden begynte trønderske oppdrettsselskaper å ta det første steget mot Island. Midt-Norsk Havbruk kjøpte seg opp i det islandske selskapet Ice Fish Farm, gjennom holdingselskapet MNH Holding. Nå eier det rørvikbaserte selskapet cirka 61 prosent av Ice Fish Farm.

Kun få måneder senere, i februar 2016, slengte storkanonen Salmar seg på lasset. Selskapet eier nå om lag 34 prosent av Arnarlax, det største oppdrettsselskapet på Island.

Ifølge en rapport av Beringer Finance som Adresseavisen har fått tilgang til, slaktet Arnarlax omtrent 6000 tonn fisk i fjor, omtrent 5 prosent av Salmars slakting i Norge. Men om Arnarlax får alle søknadene de har inne godkjent, kan dette tallet øke til så mye som 55 000 tonn i året – omtrent halvparten av Salmar (se flere tall og sammenligninger nederst i denne saken).

foto
Trond Williksen, konsernsjef i Salmar

- Island er et interessant produksjonsområde som bør ha et godt potensial til å kunne lønne seg for oss. Regulatorisk er det fremdeles mindre utviklet der enn i Norge, noe som reflekterer at næringen på Island er ny sammenlignet med her, forteller Trond Williksen, konsernsjef i Salmar.

Måsøval Fiskeoppdrett, også fra Frøya, kjøpte i juni 2016 litt over halvparten av aksjene i Laxar Fiskeldi – et islandsk oppdrettsselskap som ikke planlegger å slakte sin første fisk før i slutten av 2018.

- Det er stort sett to grunner til det, sier administrerende direktør Asle Rønning på spørsmål om hvorfor de valgte å ekspandere til Island.

foto
Asle Rønning, administrerende direktør i Måsøval Fiskeoppdrett.

- Først og fremst har det vært litt begrenset med ekspansjonsmuligheter i Norge. Vi har vært på Frøya i 43 år nå, og dersom man skulle ut av landet var Island et godt alternativ til ekspansjon. I tillegg har produksjonen i Troms og Finnmark, geografiske lokasjoner som gir et sammenlignbart klima med det islandske, gått veldig bra de siste 10 årene.

Utfordringene

Han peker på to hovedutfordringer ved å drive oppdrett på Island.

Den første er vanntemperaturen, som påvirker hvor raskt fisken vokser. Jo høyere temperatur, jo bedre appetitt har fisken og jo fortere vokser den.

Den andre er kompleksiteten til oppdrettsnæringa. På Island er næringa under oppbygning, og man mangler derfor en hel del service og struktur rundt industrien som må komme på plass. Rønning trekker fram mangel på veterinærer som er spesialister på fisk, slakteri, brønnbåter og emballasjeproduksjon.

foto
Reidarfjordur, hvor den første generasjonen med laks for Laxar kom i sjøen juni 2017. Om alt går etter planen skal den første fisken slaktes mot slutten av 2018. Foto: Laxar Fiskeldi

Tore Holand, daglig leder i Midt-Norsk Havbruk, er enig med Rønning. Han ser likevel at Island har fordeler overfor Norge.

- Jeg tror Island aldri kommer til å bli så lønnsomt som Norge på sjøsiden, men jeg tror det er enorme muligheter på land, altså det som går på slakting, videreforedling og logistikk. Eksempelvis er øya geografisk nærmere USA, et veldig stort marked, som følgelig gir lavere transportkostnader enn tilfellet er i Norge, sier han.

Han mener videre det blir essensielt for en suksessfull drift at fisken oppholder seg kortere i sjøen enn det som er vanlig praksis i Norge. Først og fremst på grunn av vanntemperaturen, men også fordi man kan få mindre problemer med lus.

Uklare reguleringer

Holand peker på de åpenbare produksjonsmulighetene som hovedargumentet for selskapets satsing mot Island.

foto
Tore Holand, daglig leder i Midt-Norsk Havbruk.

Reguleringene på Island er foreløpig ikke systematisert, på grunn av næringens forholdsvis unge alder. I Norge, derimot, har myndighetene klasket ned bremsepedalen på grunn av det omfattende problemet med lus.

- Vi får ikke lov til å øke produksjonen i Norge. Det er ingen produksjonsvekst i det hele tatt, sier han, før han legger til:

- Det islandske systemet er annerledes enn det norske, og er ikke helt satt i system enda. I Norge får vi en total produksjonstillatelse, og kan fordele denne produksjonen på gitte lokaliteter. På Island deles det ut produksjonstillatelser i fjorder basert på bærekraft, altså sett ut ifra hva en fjord kan tåle.

Charles Høstlund, konsernsjef i Norway Royal Salmon, mener også at det er viktige ting som må på plass før Island skal klare å oppfylle potensialet han mener ligger der.

foto
Charles Høstlund, konsernsjef i Norway Royal Salmon

Det trondheimsbaserte og børsnoterte selskapet kjøpte 50 prosent av Arctic Fish for omtrent 270 millioner kroner i august 2016, og er det siste i rekken av de fire trønderske oppdrettsselskapene som prøver lykken på øya.

- Landet er fortsatt i en tidlig fase når det gjelder produksjon av laks. Det vil være viktig for utviklingen på Island at man får på plass en god og forutsigbar regulering som sikrer en bærekraftig produksjonsvekst, forutsigbarhet og arbeidsplasser. Industrien er i en oppbyggingsfase på øya og mangler foreløpig en effektiv infrastruktur. Dette vil komme på plass etter hvert som produksjonen øker gradvis.

Reaksjoner

Det finnes organisasjoner som ikke er like store tilhengere av nordmennenes inntog.

For noen uker siden skrev Dagens Næringsliv om den tidligere islandske politikeren Arni Gunnarsson (77) som har engasjert seg i villaksorganisasjonen North Atlantic Salmon Fund. Ifølge sine hjemmesider prøver organisasjonen å gjenreise laksebestanden til historiske mengder, opprettholde biologisk mangfold og sørge for bærekraftig utvikling.

Gunnarsson forklarer at det er en prosess ved domstolene i Island, der spørsmålet er om det er lovlig å gi utlendinger rett til å drive oppdrett i islandske fjorder.

- Vi kan ikke sitte stille og se på at norske oppdrettere, som blir nektet økt produksjon i Norge på grunn av store biologiske utfordringer med rømming, sykdom og lakselus, skal få komme hit og ødelegge fjordene og true villaksen, sier han til avisa.

- Dersom disse norske milliardærene hadde drevet oppdrett i lukkede anlegg, skulle vi ikke sagt noe. Men de skal altså bruke åpne merder, akkurat som i Norge. Og vi vet hvilke problemer dere har i Norge. Vi kan ikke slippe dem til her uten at det lages grundige planer, reguleringer og konsekvensutredninger, mener han.

foto
Arnarlax holder til i landlige omgivelser på Island.

- Bred støtte lokalt

Høstlund i Norway Royal Salmon sier at de alltid prøver å holde en konstruktiv dialog med de ulike interessentene i området om innvirkningen lakseoppdretten har.

- Vi mener at lakseopdrett er en av de mest bærekraftige måtene å produsere god og sunn mat på. Vi opplever god og bred støtte lokalt i Vestfjordene for den utviklingen vi planlegger på Island. Næringen vil skape langsiktige arbeidsplasser direkte i oppdrettsnæringen og i infrastrukturen rundt som i sum vil gi en god samfunnsutvikling i Vestfjordene, sier han.

Williksen i Salmar understreker at det er det islandske selskapet selv som håndterer slike saker.

- Vi eier bare en andel på 34 prosent i et selvstendig selskap. På generelt grunnlag er det åpenbart mange forskjellige interesser i områdene vi opererer i, og det vil som følge av dette alltid være motstridende interesser. I dette tilfellet er det ikke noe spesielt utover det som er vanlig, men vi må fortsette å ha ansvarlig og korrekt opptreden overfor området og organisasjonene rundt.