Jo Magne Tyldum holder opp et brett med bitte små granplanter. De er ikke mange centimeter høye.

- Disse plantene vil om 70 år ha vokst til et trailerlass med tømmer, sier Tyldum, før han setter de ørsmå plantene ned.

- Med det har han sagt to ting: Skogdyrking er ekstremt langsiktig og produktet han jobber med skal vokse fra et bitte lite frø, til å bli grantrær som strekker seg 25–30 meter over skogbunnen.

Tyldum er produksjonsleder på Kvatninga i Overhalla i planteskolen Skogplanter Midt-Norge AS. Planteskolen er et datterselskap av den ideelle stiftelsen Skogselskapet i Trøndelag. Grandyrkerne i Overhalla var i fjor en av de største mottagerne i Trøndelag av støtte fra Innovasjon Norge.

700 millioner granplanter

Rannveig J. Kristiansen er daglig leder i stiftelsen Skogselskapet i Trøndelag, som eier planteskolen. Hun er ansvarlig for en virksomhet som har dimensjoner som er vanskelig å forstå. For det første fordi tidshorisonten er så ubegripelig fjern. Vi har nesten kommet til år 2100 før investeringen som skjer i dag blir et produkt som gir økonomisk avkastning. For det andre fordi Skogselskapet i Trøndelag siden starten i 1899 står bak over 700 millioner grantrær, planter som alle er satt ned i trønderske skoger.

foto
Satsing: Huset bak Rannveig J. Kristiansen er en viktig del av investeringen til 30 millioner kroner. Solceller skal sørge for noe av energien som planteskolen trenger for å dyrke frem granplanter.

Planteskole

Før var det mange planteskoler i Trøndelag. Nå er det bare to igjen. Skogselskapet eier begge. Den ene på Skjerdingstad i Melhus, mens den andre ligger på Kvatninga, et steinkast fra Namsen, en av Europas mest kjente lakseelver.

foto
Sjefen: Rannveig J. Kristiansen er daglig leder i den ideelle stiftelsen Skogselskapet i Trøndelag. I dette drivhuset på Kvatninga er det 1,1 millioner granplanter.

I et knippe drivhus på Kvatninga står ørsmå planter som skal vokse seg litt større før de blir solgt til skogeiere som planter dem. I det ene drivhuset står 1,1 millioner granplanter. Med passelige doser dagslys, vann og varme, vil granplantene ha vokst til planter som er fra 15 til 30 centimeter høye. Da blir de buntet, pakket og solgt.

Roboter i skogen

Før det er de aller minste mikroplantene blitt replantet. På dette stadiet på veien fra frø til grantre er også dyrking av skogplanter blitt innhentet av robotisering. Planteskolen i Namdalen har i år tatt i bruk en robot som gjør arbeidet med replanting – prikling – raskere og mer effektivt enn det et menneske kan. Roboten griper tak i de små skuddene og planter dem slik at de får mer plass å vokse på. Maskinen skiller ut de plantene som ikke kan brukes.

- Roboten kan prikle 20 000 planter per time. Det er langt mer enn noe menneske greier, forklarer Rannveig Kristiansen.

Ove Solbakken, teknisk sjef på planteskolen, peker på noen ørsmå granplanter.

- Disse er de første som er blitt håndtert av roboten. Det skjedde i vår, og det skal bli spennende å se hvordan det går med dem, sier Solbakken.

Slik dyrkes gran fra frø til tre

Innovasjonspenger

Roboten, nye bygninger, solceller på taket og utskifting av gamle, klimafæle oljefyrte ovner er delvis finansiert av lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

- Vi har investert 30 millioner kroner i anlegget her i Kvatninga, sier Kristiansen.

foto
Truckfører: Justyna Nidecka styrer gaffeltrucken på planteskolen i Overhalla.

Innovasjon Norge støttet i 2017 Skogselskapet og datterbedriften Skogplanter Midt-Norge med nær tre millioner kroner i tilskudd og 11,1 millioner kroner i lån, til sammen 14,1 millioner kroner. Støtten er blitt brukt til roboten, andre forbedringer av produksjonen, nytt produksjonsbygg og et stort solcelleanlegg, alt ved anlegget på Kvatninga i Overhalla i Namdalen.

foto
Spirer: Når granplantene har vokst seg noen centimeter store, blir de flyttet ut av drivhusene på Kvatninga.

Kristiansen skryter av Innovasjon Norge.

- Det hadde vært hardt å få til dette uten støtten fra dem. Da måtte vi funnet penger på annet vis, sier Kristiansen.

- Hun tviler på at det hadde gått.

LES OGSÅ: Anne og Ola Joar fikk 4050 kroner. Salmar fikk 288 millioner.

Legger ned i Melhus

Satsingen og robotiseringen har også en annen pris enn den som kan måles i investert beløp og støtten fra staten.

Skogselskapet har bare råd til å satse på den ene planteskolen. Anlegget på Skjerdingstad i Melhus blir derfor avviklet neste år. Hele virksomheten skal samles på Kvatninga i Overhalla.

- Det ville vært for dyrt å investere i to anlegg. Det hadde aldri gått, konstaterer Rannveig Kristiansen.

foto
Sesongarbeid: Adam Madziala fra Polen er en av om lag 20 sesongarbeidere som jobber på Skogplanter Midt-Norges planteskole på Kvatninga i Overhalla.

Dobler kapasiteten

Med prikleroboten blir produksjonskapasiteten fordoblet. Sammenslåingen og robotiseringen fører til at det blir færre ansatte ved planteskolen. Skogselskapet i Trøndelag hadde 5,9 millioner kroner i inntekter i 2017. Datterbedriften Skogplanter Midt-Norge AS hadde i fjor en omsetning på 13,6 millioner kroner.

foto
Skog på lager: På et kjølelager i Overhalla ligger mange av de vel fem millioner granplantene som i sommer skal plantes i trønderske skoger.

Flere roboter

Det kan hende at Innovasjon Norge blir invitert på nytt på besøk til Overhalla, stedet som om ett år vil være det eneste i Trøndelag som dyrker granplanter. Når granplantene er ferdig for planting, skjer pakkingen i dag manuelt.

- Å utvikle en maskin som kan pakke, det er neste skritt, sier Rannveig J. Kristansen.