Til daglig ordner Kvadsheim opp i økonomien til de som har rotet det til for seg i Luksusfellen, som har gått på tv gjennom 17 sesonger. Mannen fra Kvassheim på Jæren tror det nøysomme genet derfra kan ha kommet til nytte.

- En jærbu er jo en relativt nøysom person som setter tæring etter næring. Han «trur på skillingen og trøystar seg til Gud», sier han til aftenbladet.no.

Det er en litt annen Hallgeir Kvadsheim som sitter her hverdagskledd og sindig og siterer jærdikteren Arne Garborg, enn den dresskledde og strengere versjonen vi har sett på tv.

- Jeg opplever at møringer og jærbuer er godt skikket til å passe på folks lommebok. Så at en av disse pengerefserne skulle være en jærbu, er kanskje ikke så merkelig, ler han.

Tabubelagt

Kvadsheim tror interessen for privatøkonomi henger sammen med bakgrunnen som bondesønn.

- Jeg har alltid vært glad i å dyrke ting og se resultater. I økonomifagene så jeg den tydelige linjen mellom det teoretiske og det praktiske. Og det er denne sammenhengen jeg har forfulgt ved å gå etter det privatøkonomiske og ikke det bedriftsøkonomiske.

Men selv en mann som lever av å irettesette de som ikke åpner regningene sine, har også full forståelse for at det er lett å havne i en negativ spiral.

- Folk spør ofte om jeg ikke blir sinna eller frustrert på deltakerne i Luksusfellen. Jeg blir frustert, men kan jo ikke bli ordentlig sinna. Det å drive familie, ha en familieøkonomi og betale regninger - det er ikke så enkelt. Det er en liten bedrift. Også jeg som trebarnsfar opplever at det er komplisert.

Og denne bekymringen for tallene i nettbanken tror han er vanligere enn folk gir inntrykk av.

- Vi finner titusenvis av mulige deltakere til Luksusfellen, men til slutt er det bare ti stykker som vil være på tv med det. For det er tabubelagt både å snakke med naboen om privatøkonomien sin og å være med på tv med det. Generelt tror jeg folk har mye mindre oversikt over hva de faktisk bruker penger på, enn det man skulle tro.

Boligprisene redder oss

Han mener den høye gjennomsnittsinntekten redder mange som egentlig ikke har helt kontrollen.

- Jeg tror veldig mange nordmenn hadde havnet i luksusfellen hvis ikke inntektene deres var såpass høye. Deltakerne i Luksusfellen får ikke inntektene til å strekke til, mens det hos mange nordmenn er utgiftene som ikke strekker til. De har et luksusproblem, rett og slett. Jeg sier at mye av det som redder folk, er at inntektene er såpass høye i Norge og at boligprisene stiger. Hvis du ett år har brukt for mye penger, så har du det som redningsplanke, for boligene er sannsynligvis mye mer verdt enn i fjor. Så det ligger mange skutere, byturer og ferieturer i norske boliger.

- Hvilke produkter er det som oftest leder tv-deltakerne i luksusfellen?

- Veldig ofte biler. De skifter biler for ofte, blir utålmodige, skal ha noe nytt og bedre. Så er de generelt dårlige på å si nei. De sier ja, ikke bare til seg selv, men også til kjæresten og barna. Det er mange som ikke klarer å ta ordet nei i sin munn. Ofte er det også snakk om et veldig høyt matbudsjett. Mange går i butikken én gang om dagen og kaster mye. Og når en kjøper uten plan, kjøper en ofte halvfabrikata, som er dyrere. Og så er det snus og røyk. Snus er kommet opp som en stor luksusfelle de siste årene, har jeg bitt meg merke i. Det kan være snakk om 10 000 kroner i løpet av et år.

En medfølelse

4. november kommer Kvadsheim til KÅKÅnomics for å prøve å gi et svar på om alt dette kan henge sammen med personligheten man har, eller om en stor forbruksgjeld er noe hvem som helst kan pådra seg. Bak det alvorlige tv-ansiktet som på jærdialekt gir klare instrukser til de som ligger økonomisk nede, ligger det uansett en sterk medfølelse:

- Jeg har all respekt for de som synes økonomi blir uhåndterbart.

Hallgeir Kvadsheims 7 tips for å unngå luksusfellen

1. Bli kjent med hva du bruker mye penger på

– Bruk funksjonen i nettbanken som heter «Min økonomi» eller «Mitt forbruk», som viser hvilke produkter du kjøper mest.

2. Tilpass forbruket etter månedsinntekten

– Hvis inntekten din går mye opp og ned, bør du ikke tilpasse forbruket ditt til den måneden da du har høyest inntekt. Det vi ofte ser, er at folk etter denne måneden fortsetter forbruket sitt uten å regulere det hvis inntekten går nedover.

3. Vær forsiktig med avdragsfrihet

– Hvis du har fått avdragsfrihet fordi du skulle etablere deg, kjøpe inn møbler eller pusse opp og så beholder avdragsfriheten, kan det fort bli en sovepute. For det vil alltid være en fordel å ha et noe nedbetalt boliglån hvis det skulle bli hardere tider for deg personlig.

4. Vær ekstremt forsiktig med kredittkort

– Ha det gjerne, men hvorfor ikke legge det igjen hjemme når du skal på kjøpesenteret? Hvis du har den tilbøyeligheten at du ikke klarer helt å styre deg, så legg det heller bort.

5. Vær bevisst på hva bilen koster

– Bil er dyrt, og på bygda der jeg kommer fra, skulle vi jo ha bil med en gang vi ble 18 år. Vi ser at det er en av de største utgiftene i folks budsjett fordi man undervurderer de faste kostnadene. Selv om man lar bilen stå, vil det alltid være veiavgift, billån og forsikringer som tikker og går.

6. Pass på lommetyvene

– De små utgiftene du har, blir ganske store i løpet av ett år. Da snakker vi om snus, strømmetjenester, røyk, Pepsi Max og alt du tar med deg i lunsjen. Mange kan gjerne beholde disse godene, men hvis du skal betale ned et lån raskere eller spare til noe ekstra, kan det være vel verdt å spare litt.

7. Lag en bufferkonto

– Mange husholdninger ville ikke tålt en uforutsett utgift på mer enn en månedslønn. Da må de ta opp et ekstra lån. Så ha gjerne en bufferkonto, en separat konto der du setter til side en eller to månedslønner. Luksusfellen begynner gjerne der, i en uforutsett utgift.