For vel ett år siden var Statoil-sjefen bekymret for alle pengene brukt på resultatløs leting. Nå snakker Helge Lund om en ketchup-effekt av nye funn.

Da Lund i går presenterte sin siste letesuksess, Geitungen, sa han at Statoil vil produsere mer på norsk sokkel i 2020 enn i dag. Det er ikke lenge siden man trodde det motsatte.

Arbeidskarene i oljeflekkete kjeledresser på boredekket på Ocean Vanguard kan glede seg over vel utført jobb.

For kort tid siden fant de store mengder olje av fantastisk kvalitet på Geitungen-prospektet, bare tre kilometer nord for Johan Sverdrup-feltet. Nå gjenstår bare arbeidet med å plugge letebrønnen med sement, og så dra videre for å bore nye avgrensningsbrønner som skal gi endelig oversikt over hvor stort Sverdrup er.

Sverdrup-feltet er allerede definert som et av de aller største oljefunn på norsk sokkel noensinne. Hvis Geitungen er en del av Sverdrup, slik Statoil tror, må størrelsen på Sverdrup oppdateres nok en gang, skriver Aftenposten.no.

God dag for Helge Lund

Nordsjøen ligger nærmest speilblank og bader i solskinn når Statoil-sjefen og hans følge ankommer boreriggen Ocean Vanguard. Det er en god dag for Helge Lund, like før han møter internasjonale kolleger på den store oljemessen ONS i Stavanger.

- Jeg må være ærlig og si at jeg bare for kort tid siden ikke ville trodd at vi skulle finne olje i slike mengder i en del av Nordsjøen der det har foregått leting siden 60-tallet. Det siste året er vi blitt bortskjemt med storfunn. Mens jeg for bare vel ett år siden var bekymret for alle pengene vi hadde brukt på leting uten å finne mye, har vi nå sett en ketchup-effekt. Dette er en stor inspirasjon ikke bare for Statoil, men også for bransjen og Norge, sier Lund.

- Jeg kan ikke love, men heller ikke utelukke, at vi nå kan gjøre enda flere storfunn i Nordsjøen. Dette er et område som fortsatt har et stort potensiale, legger han til.

Tror på økning

Statoils letedirektør for norsk sokkel, Gro Haatvedt, nevner spesielt Lupin-prospektet, som har et stort potensiale og kan åpne opp et nytt område dersom det blir gjort funn.

Det er ikke lenge siden alle spådommer gikk ut på at det var lite mer å hente i Nordsjøen, og at produksjonen på norsk sokkel ville stupe fra 2020.

Nå sier Lund at Statoil ikke bare vil opprettholde dagens produksjonsnivå på nesten 1,5 millioner fat daglig, men at man vil øke det.

- Det er en realistisk ambisjon, sier Lund, og peker på alle de nye funnene som er gjort i Nordsjøen og Barentshavet, de fremtidige funnene man mener det er grunn til å håpe på i de samme områdene, samt alt arbeidet som gjøres for å øke utvinningsgraden i eksisterende felt.

Han understreker at Statoil ikke vil hvile på sine laurbær, men at han nå vil konsentrere seg om å videreutvikle en vinnerkultur i selskapet.

For neste generasjon

Statoils direktør for Sverdrup-utbyggingen, Øivind Reinertsen, sier at Geitungen blir en del av denne feltutbyggingen, uansett om funnene henger sammen eller ei.

Han er en av selskapets virkelige veteraner, med fartstid helt fra januar 1977.

- For meg er det veldig spennende å få bli med og bygge ut neste generasjons oljefelt. Når Sverdrup etter planen tar opp den første oljen i 2018, skal feltet produsere i 30-40 år, sier Reinertsen.

Kjemper om verdiene

Gigantfeltet Sverdrup har mange eiere, og eierkonstellasjonen i funnene er forskjellige.

Fremover blir det kamp om hvordan volumene og verdiene skal fordeles. Det står om store penger, og alle vil sikre seg det de mener er deres rettmessige andel av kaken.

Derfor gjør hvert av oljeselskapene nå grundige forberedelser for å slå best mulig argumenter i bordet. Petoro, som er statens eget oljeselskap, har en andel i produksjonslisensen som inneholder Aldous- og nå også Geitungen-funnet. Selskapet har fått hele 80 millioner av sin eier for å kjempe for statens interesser.

- Petoros mål er å ivareta statens økonomiske interesser, og dermed sikre at staten får en rettmessig del av verdiene feltet representerer, sier informasjonsdirektør Sveinung Sletten i Petoro.

Statoil megler

Petoro påpeker at det ikke nødvendigvis er riktig å fordele verdiene strengt i samsvar med eierandeler. De viser til at oljelaget i Aldous-funnet er tykkere enn i Avaldsnes. Dette kan bety at det må bores flere brønner på Avaldsnes for å få opp oljen, slik at denne del av utbyggingen blir dyrere. Verdiene man sitter igjen med etter at investeringskostnader er gjort, kan derfor være høyere på Aldous.

Statoil ser på seg selv som en slags megler i denne striden, for selskapet har like stor andel i begge produksjonslisenser. Direktør Øivind Reinertsen mener at Petoros uttalelser er et ledd i posisjoneringen, og sier at det ikke er gitt at det er dyrere å bore i tynnere oljesoner.

- Vi må ha respekt for at de ulike selskapene vil ha klare syn på fordelingen, for det står om store verdier. Men trøsten er at vi må komme frem til en omforent løsning, for ellers blir det ikke noen verdier å fordele. Før vi får tillatelse til å bygge ut, forlanger myndighetene at vi er blitt enige, sier han.