Oppdrettskjempen Salmar på Frøya betalte over ti år to millioner kroner for å holde kontroll på rømt oppdrettslaks i elva Gaula ved Trondheimsfjorden.

Elvelaget la til rette for prøvetaking av all fanget laks. Laget kunne fått betalingen i «klubbkassen». I stedet ble pengene sendt til paraplyorganisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT), som fram til 2020 betalte deler av beløpet til elvelagets daglige leder for å administrere prosjektet.

Gaulas eget revisjonsutvalg har ikke funnet noe styrevedtak om pengestrømmen. Revisjonsutvalget mener ingen styrende organer visste at pengene kunne gått rett til laget.

Revisjonsutvalget har gått gjennom årevis med pengestrømmer i Gaula, og retter i sin rapport sterk kritikk mot flere personer med ledende verv. MN24 har gått gjennom rapporten.

Kritiserer bindinger

- Daglig leders arbeidsforhold i ErT medfører at hans privatøkonomi i betydelig grad er avhengig av finansiering fra oppdrettsindustrien. For revisjonsutvalget er det overraskende at daglig leder selv ikke synes å ha tatt innover seg denne interessekonflikten for lang tid siden, skriver utvalget i en rapport som blant annet tidligere styreleder Siri Stav kaller et «makkverk».

Revisjonsutvalget stiller spørsmål ved bindinger mellom Salmar og ErT, og mener organisasjonen risikerer å bli et talerør for oppdrettsnæringen.

Les kommentarer fra den daglige lederens advokat og Salmar lengre nede i saken.

Bestrider kritikken: Daglig leder Torstein Rognes og tidligere styreleder Siri Stav føler seg kritisert på feil grunnlag. Rognes’ advokat poengterer at Gaulas daværende styreleder visste at Rognes ble lønnet av ErT. Stav kaller rapporten «en heksejakt». Foto: Jens Petter Søraa

Fakta: Gaula og ErT

  • Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT) er en paraplyorganisasjon som ble stiftet i 2004. ErT har vært involvert i forskningsprosjekter som berører flere elver, organisert kurs og drevet informasjonsvirksomhet.

  • I dag er kun Gaula, Orkla og Verdalselva med. Gaula og Orkla ønsker å forlate ErT.

  • Skjellprøveprosjektet finansieres av Salmar og har pågått siden 2011. Elvelagene pålegger hver fisker å ta skjellprøver av all laks de drar opp og å sende denne til analyse. Hensikten er å avdekke rømt oppdrettsfisk. Salmar betaler for dette.

  • I elvene Orkla og Gula gikk Salmar-pengene stort sett til daglig leder. Orkla har et skriftlig styrevedtak på dette.

  • Representantskapet i Gaula Elveierlag besluttet i april 2021 å nedsette et utvalg for blant annet å gjennomgå og vurdere pengestrømmer i og mellom Gaula Elveeierlag og ErT.

Tar selvkritikk: Tidliere styreleder i både Gaula og ErT, Jon Kjelden, sier mer kommunikasjon burde vært skriftlig. Foto: Lena Knutli / Adresseavisen

- Husker ikke

Jon Kjelden var styreleder i både Gaula og ErT da skjellprøveprosjektet startet. Han sier det var godt kjent innad i styret, at Gaulas daglige leder Torstein Rognes skulle lønnes av ErT for å lede skjellprøveprosjektet i Gaula.

- Jeg husker ikke hva vi skrev i møteboka om akkurat den saken. Alt ble protokollført, men jeg ser i ettertid at vi også burde ha tatt mer av dialogen over e-post. Veldig mye ble tatt muntlig da jeg styreleder i Gaula og ErT. Systemet var tillitsbasert, sier Kjelden.

- Vedtok styret i Gaula at skjellprøveprosjektet skulle ledes av Rognes gjennom ErT?

- Ja, jeg vet ikke hva som står i møteboka, men det var naturlig at han tok på seg jobben, svarer den daværende styrelederen.

- Revisjonsutvalget hevder de ikke finner dokumentasjon på at styrende organer eller rettighetshavere i Gaula visste om pengeflyten mellom Salmar, ErT og Rognes. Vet du hvorfor?

- Jeg ser i ettertid at vi burde vært mer profesjonelle på hvordan vi løste saken og førte protokoll, men hadde lite midler og måtte jobbe etter eget hode.

- Vurderte styret å la Salmar betale elvelaget i stedet for ErT, så elvelaget kunne lønne Rognes?

- Det ble diskutert. Vi hadde veldig kapable karer som sekretærer med god kunnskap om økonomi, deriblant Rognes, og måtte ta mange kjappe avgjørelser, sier Kjelden.

- Ufint

Siri Stav var styreleder i Gaula fra 2017 til 2021. Også utbetalinger til henne blir bredt omtalt i rapporten:

«Revisjonsutvalgets gjennomgang av pengestrømmene i Gaula Elveeierlag har påvist at tidligere styreleder Stav har krevd og fått utbetalt betydelig honorar utover den faste godtgjørelsen. Dette er typisk krevet dekket som møtegodtgjørelse for møter inntil 1 time,» står det i rapporten.

I 2020 mottok Stav 140 300 kroner i møtegodtgjørelse. Rapporten sammenligner hennes godtgjørelse med forgjengeren Jon Kjeldens. Sistnevnte tok ut rundt 40 000 kroner årlig. Rapporten viser til ulik aktivitet i styrene og ulik praksis for godtgjørelse.

- Summen stemmer, men henger sammen med betydelig høyere aktivitet i styret i 2020. Jeg synes det er veldig ufint å sette opp tallene på en slik måte, sier Stav til MN24.

Kjøpte tjenester av egen gård

Rapporten framhever også fire transaksjoner mellom elvelaget og Horgøien gård i 2019/2020. Stav og ektemannen drev gården i fellesskap. Transaksjonene er på 1000 til 3000 kroner for blant annet lagring av tilhenger og leie av møtelokale.

«Selv om beløpene er små, er denne typen transaksjoner prinsipielt betenkelige. (…) I den grad interessekonflikten ikke kan unngås mener revisjonsutvalget at den som minimum bør omtales i styrets årsmelding eller i noter til regnskapet.»

Ifølge Stav er dette ytelser som er gjort for å hjelpe elveeierlaget, og ikke har gitt henne økonomisk gevinst.

- Hvorfor ble ikke transaksjonene nevnt i årsregnskapet til elvelaget?

- Jeg så ikke dette som noe problem i det hele tatt fordi tjenestene ble fakturert under markedspris. Når en sak med beskyldninger som dette kommer opp, ser en i ettertid at referatene fra styremøtene burde ha vært enda mere detaljerte, særlig når det gjelder ErT og skjellprøveprosjektet, svarer Stav.

Hun kaller rapporten et «makkverk» og «en heksejakt».

- Jeg ble veldig overrasket over hvilke påstander man har valgt å ta med, sier Stav.

Mindre omstridt i Orkla

Øvre Orkla Eleveeierlag har også valgt å lønne sin daglige leder med Salmar-pengene i forbindelse med skjellprøveprosjektet. Rune Kroghdahl var daglig leder i Orkla samtidig som han ble innleid av ErT for å ha ansvar for prosjektet.

I Orkla er prosessen og dokumentasjonen mindre omstridt enn i Gaula.

- Der en sak angår to eller flere elver, har styret i Orkla følt det nødvendig å bruke ErT som en regional overbygger. Styret vedtok å gjøre det slik. Andre [elveeierlag] gjorde jobben på dugnad og puttet pengene fra Salmar i elvekassen, sier Kroghdahl til MN24.

- Hva tenker du om at dere som ledere av elvelag får deler av inntekten deres fra Salmar?

- Oppdretterne betaler for jobben, uavhengig av hvem som utfører den. Alternativet er å ikke ha noe overvåking. ErT er en uhildet organisasjon som skal få fram kunnskap, svarer han.

- Karakterdrap

Gaula Elvelags daglige leder Torstein Rognes henviser til advokat Geir Hegle for kommentarer rundt egen habilitet og verv i ErT. Hegle skriver blant annet følgende i en epost:

«Torstein Rognes har hatt et bierverv i ErT i mange år – og lenge før han ble ansatt i Gaula Elveeierlag i 2019. Før den tid var Rognes ansatt i Gaula Natursenter.

Elvelaget og natursenteret inngikk en avtale hvoretter Rognes ble leid ut som sekretær for elvelaget i 50 prosent. Styreleder i GE og i ErT var samme person – Jon Kjelden. Grunnet sin kjennskap til Rognes, valgte Kjelden å tilby Rognes arbeidsoppgaver i ErT.»

Advokat Hegle kritiserer dagens styre og revisjonsutvalget for å ha godkjent en rapport han omtaler som «karakterdrap», og betviler revisjonsutvalgets nøytralitet.

Ingen kommentar

Kritikken fra Hegle og tidligere styreleder Siri Stav er forelagt revisjonsutvalgets leder, Lars Marius Heggberget. MN 24 har også spurt Heggberget om hvordan han vurderer utvalgets habilitet, og om utvalget allerede før arbeidet begynte har hatt noe ønske om å bytte ut Rognes eller andre.

– Utvalgets arbeid er avsluttet, og jeg ber om forståelse for at jeg derfor ikke kan annet enn å vise til rapporten vår. Det vil være opp til elveierlagets styrende organer å ta stilling til hva som eventuelt skal skje videre, svarer Heggberget.

– Godt samarbeid

Skjellprøveprosjektet kom i gang etter en rømming ved et Salmar-anlegg utenfor Hitra i 2011.

MN24 har bedt Salmar kommentere påstandene om tette bånd mellom dem og ErT. Alf Jostein Skjærvik i Salmar har vært kontaktperson ovenfor ErT siden 2011, og svart MN24 over epost.

- Å samle inn og bygge et system for innhenting av skjellprøver i elvene har en kostnad. Elvene får en godtgjørelse for å gjennomføre dette arbeidet. Salmar har også denne overvåkingen som vilkår i våre grønne konsesjoner. Fra Salmars side vil vi understreke at vi har hatt et godt samarbeid med ErT, styrene i de enkelte elvene og adm. i Gaula og Orkla, som har handlet om gjensidig respekt og faglig gode diskusjoner, skriver Skjærvik.