Den norske arbeidsledigheten er på 4,5 prosent, det høyeste tallet på ti år. Det viser ferske tall fra Arbeidskraftundersøkelsen.
Tekna organiserer nær 69 000 sivilingeniører og realister, og rapporterer om en ledighet på nær tre prosent blant sine medlemmer. Over 20 000 oljerelaterte jobber har forsvunnet det siste året, og behovene for omstilling er store.
- Det er spennende å planlegge ei grøft
- Vi må tenke ut av boksen. Men dette er ikke bare et ansvar for den enkelte ingeniør. Derfor må det legges til rette for teknologi- og kompetanseoverføring, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna.
- Bør oljeingeniørene fire på lønnskravene?
- Vi råder medlemmene til å gå inn på det lønnsnivået det er i den enkelte bedrift - altså lokal lønnsdannelse. Bytter man fra en bedrift med veldig høyt lønnsnivå til en annen med et helt annet nivå, er det naturlig at lønnen også tilpasses, sier hun.
Tekna-presidenten skisserer tre konkrete muligheter for hvordan ledigheten blant ingeniørene kan løses:
1) Prioritere hardt
- Norge må våge å prioritere. Vi turte å prioritere oljen, og bestemte oss på 70-tallet for at vi skulle være gode på det. Men tør vi peke på hvor vi skal satse fremover? I liten grad, sier Lyngsnes Randeberg.
- Hvor skal vi satse?
- Vi har naturgitte forutsetninger, og noen er ganske åpenbare: Havbruk. Offshore-virksomhet og havbruk går også bra sammen, rent teknologisk. Samtidig bør vi satse på alt innenfor energiområdet. All kraftkrevende industri har en gyllen mulighet nå. Ingeniører er også gode å ha innenfor bioteknologi og helseindustrien. Men generelt: Grønne arbeidsplasser og næringer relatert til havet, svarer hun.
Maler helsvart bilde for oljebransjen
2) Dele kunnskap
- Vi må legge til rette for teknologioverføring. I dag finnes det ikke et system for dette i Norge. Teknologioverføringen mellom bransjer er tilfeldig. Vi ser at bedriftene tar tak i det, som for eksempel Kongsberg-gruppen. Men vi må tenke i større skala, sier Lyngsnes Randeberg, og fortsetter:
- Derfor burde vi ha en arena hvor fagfolk kan møtes, som problemeiere og problemløsere. Dette kunne vi ha kanalisert inn i det eksisterende virkemiddelapparatet, som for eksempel Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. Det vil fungere som en prekvalifisering. Politiske myndigheter må ta tak i dette.
- Mer gründervirksomhet?
- Forrige gang vi hadde en økonomisk krise, så vi en oppblomstring av gründere. Det ser vi foreløpig ikke nå. I vår kom det tall på at antall gründere i Norge går ned. NAV burde også jobbe for å få frem flere gründere. De burde snakke med Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet om hvordan de skal forholde seg til gründere, sier hun, og legger til:
- Nå har vi en glitrende mulighet til å få i gang en industri for fremtiden. Ingeniørenes kompetanse er gull verdt. Men det må skje nå - folk forsvinner, og vips er de borte.
Tre ting som kan føre til alvorlig krise
3) Bruke skolen
- Vi kan ikke putte 30 000 oljeingeniører inn i skolen. Men nesten 70 prosent har kompetanse til å drive med undervisning. De kan for eksempel bli mattelærere, som Norge trenger. Men her er det en del hindringer i dag, sier Tekna-presidenten.
- Hvilke hindringer?
- Sivilingeniører mangler logikk og geometri i fagkretsen, og det er krav om at man skal ha disse fagene dersom man skal ta pedagogisk praktisk utdanning for å bli mattelærer. Uten disse fagene får man ikke starte en gang. Jeg sier: La dem starte på kurset og ta disse fagene på si. Tekna er også med på et prøveprosjekt i Stavanger med en kortere variant av pedagogikkurset. Slike tiltak trenger vi mer av. Tidsvinduet er åpent nå!
Hun mener at NAV også bør snakke med Utdanningsdirektoratet.
- Vi har vært i kontakt med et medlem som har mistet jobben som oljeingeniør: Vedkommende fikk dagpenger fra NAV, men meldte seg på et kurs i pedagogikk. NAV kuttet da dagpengene, fordi hun var under utdanning. Dette må vi rettet opp i, sier Lise Lyngsnes Randeberg.