- Senterpartiet har representert en forurensning av debatten. Vi har respekt for alle politiske partier, og de må kunne signalisere hva de liker eller ikke liker med en utredning. Men denne gangen er ikke virkemidlene deres gode.
Det sa økonomiprofessor Jørn Rattsø da han onsdag morgen gjestet Røe kommunikasjon i Trondheim. Dit var han invitert for å snakke om ordskiftet i kjølvannet av Produktivitetskommisjonens første rapport.
Den Rattsø-ledede kommisjonen ble nedsatt av regjeringen etter valget. Første rapport ble levert i februar i år, og skisserte flere tiltak mot den avtagende veksten i norsk produktivitet.
Flere av forslagene ble møtt med sterkt kritikk, og særlig Senterpartiet gikk høyt ut på banen.
«For smått for Rattsø?»
Kommisjonens forslag om at Norge må satse mindre på naturressurser og mer på byene, falt partiet spesielt tungt for brystet.
Sp-topp Marit Arnstad mente det hele var «virkelighetsfjernt og lite anvendelig for politiske beslutninger», mens Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gikk lenger (ekstern lenke):
- Han går mot overordnede nasjonale målsettinger om desentralisering og lokaldemokrati. Man kan spørre seg om ikke Norge er for smått for Rattsø?
Arnstad langer ut mot økonomiprofessor
Temaet for møtet onsdag var hva «personvridd kommunikasjon» gjorde med legitimiteten til den aktuelle rapporten, og daglig leder Knut Røe i Røe kommunikasjon ville vite hva kritikken gjorde med Rattsø selv.
På det spørsmålet svarte økonomiprofessoren bastant «ingenting». Men han omtalte kritikken som både mobbing og utskjelling.
- Manglende politiske beslutninger lammer
«Personutskjelling»
- Lærerorganisasjonene og bondeorganisasjonene er de største mobberne. De største mobberne av verste sort, sa han innledningsvis i møtet.
Da Adresseavisen etter møtet ba Rattsø om å utdype karakteristikken, svarte han:
- Jeg var litt åpenhjertig og sa hvem vi mobbes mest av.
- Har du opplevd det som mobbing?
- Personutskjelling er kanskje ordet. Personutskjelling. Det opplevde jeg.
- Og du sier at det ikke har påvirket deg?
- Nei. Jeg følger ikke med på det.
- Du bryr deg ikke om at det er ditt navn som nagles til..?
- Nei. Jeg leser ikke avisene. Jeg leser ikke Adresseavisen heller. Sorry.
- Samtidig er du bekymret for om dine kolleger vil tørre å stikke hodet frem.
- Det er en fordel at folk som kan noe er med i det offentlige ordskiftet. Det er en utfordring. Det er ikke så mange kanaler. Og når du skal inn i ordskiftet i dag, må du si noe veldig sterkt. Du får ikke kontemplere over argumenter, slik vi liker, svarer han.
Vei og utdanning utpekes som produktivitetssinker
Borten Moe: - Avsporing
Ola Borten Moe, som er første nestleder i Senterpartiet, var til stede i møtet onsdag. Han mener Sp har «holdt seg innenfor rammene av et sivilisert og skikkelig ordskifte».
- Det sier jeg med forbehold om at jeg ikke kjenner til det alle har sagt, sier Borten Moe, som kom inn i møtet etter at Rattsø hadde karakterisert blant annet bondeorganisasjonene som «de største mobberne».
- Jeg ville vært veldig forsiktig med å karakterisere ordskiftet rundt Produktivitetskommisjonen som mobbing. Jeg kan ikke se noe annet enn at det er en avsporing, sier nestlederen, og fortsetter:
- Rattsø er selv en dreven samfunnsdebattant, som vet godt hvordan han skal sette kompliserte politiske problemstillinger på spissen. Det er ingen tvil om at han over tid har vært en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet.
- Handler om politikk
Kommisjonens første rapport, med tittelen «Produktivitet - grunnlag for vekst og velferd» (ekstern lenke), tok i hovedsak for seg oljeavhengighet, behov for omstilling i næringslivet og bedre kunnskapsproduksjon, samt sterkere kostnadskontroll og effektivisering i offentlig sektor.
Jørn Rattsø sammenfattet det hele i en kronikk, som kom med ingressen «Vi har et høyt inntektsnivå, men internasjonalt sett middels prestasjoner i utdanning, forskning, innovasjon og offentlig sektor. Er det godt nok i lengden?».
I møtet onsdag understreket professoren at kommisjonen var sammensatt av fagpersoner med ulik bakgrunn, og at opprettelsen hadde skjedd «langt over» ham. Formålet er likevel politisk:
- Dette handler om politikk, og om hvordan vi kan legge rammer for produktiviteten i Norge. Er fagfolk upolitiske? Selvfølgelig ikke. Det er bare å slå på Dagsnytt 18. I klimadebatten kan to fagfolk se på det samme faktasettet og komme med ulike bedømminger, sa han.