Bak rattet i en av AtBs grønne busser sitter en 20-åring fra Malvik. Når han tar med Adresseavisen på en kort tur, er det bare en halvtime og en rask lunsj siden han fikk håndtrykket som bekrefter hans status som faglært yrkessjåfør.

Slå på lyden for å høre roboten snakke.

- Har drømt om dette

- Jeg er veldig glad og lettet. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å bli bussjåfør, og nå er jeg det, stråler Erlend.

Med fagprøven i boks er han kvalifisert som yrkessjåfør både for gods- og persontransport. Erlend tok førerkort for buss på Ole Vig videregående skole i Stjørdal, deretter har han vært lærling i Nettbuss i halvannet år.

Hvis yrkeskarrieren går som planlagt, skal Erlend Berg jobbe som yrkessjåfør i flere tiår fremover. I første omgang skal han kjøre flybussen mellom Trondheim og Værnes for nettbuss.

Her kan du lese del 1 i denne serien: Ønsk roboten velkommen inn i hjemmet ditt

Tror på begge deler

- Det blir sagt ulike ting om fremtiden for sjåføryrket. Jeg tror det både vil være selvkjørende og sjåførkjørte busser. Én ting er at det kan komme selvkjørende personbiler, men en bussjåfør er mye mer enn bare en fører. Han skal også yte service, og dét er ikke så lett å erstatte med en robot, sier Erlend.

foto

På et kontor i Trondheim sentrum sitter en annen som også heter Erlend. Erlend Solem (50) er direktør for samferdsel i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Han skal fra årsskiftet ha samme funksjon i det sammenslåtte Trøndelag.

Han er enig med sin yngre navnebror i at fremtiden vil ha behov for både menensker og maskiner.

- Vil ta tid

- Jeg tror det vil ta lang tid, sannsynligvis flere tiår, før vi ser autonome (selvkjørende) busser i ordinær drift. Det er teknologisk komplisert å få til. Det er dessuten foreløpig små og relativt ressurssvake aktører som jobber med autonome busser, i motsetning til de sterke aktørene som jobber iherdig med selvkjørende biler, sier Erlend Solem.

Solem tror at når selvkjørte busser kommer, vil arbeidsdelingen mellom mennesker og maskiner gå mellom bydelsbusser og høykapasitetsbusser, slik som de nye metrorutene i Trondheim.

foto
PLASS TIL MENNESKER: I fremtidens persontransport vil det skje en arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner, tror samferdselsdirektør Erlend Solem.

- Høykapasitetsruter vil trolig bli trafikkert av sjåførbusser, fordi de kjører i de mest krevende trafikkområdene og fordi det er mange passasjerer å fordele sjåførkostnaden på, sier han.

Ifølge Solem vil små bydelsbusser, som kjører relativt sakte i boligområder, være de enkleste å gjøre selvkjørende.

Her kan du lese del 2 i denne serien: Koding på fremtidens timeplan

Ny vår for biler

I de fleste scenarioer om fremtidens transport blir personbilen stemplet som byenes verste fiende.

- Vi må kanskje revurdere det inntrykket. Biler kan gå fra å være et problem til å bli en del av løsningen, men det krever omfattende endringer. Bare i Trondheim ruller hver dag rundt én million ledige bilseter på veiene. Ledige bilseter er en ubenyttet ressurs som må utnyttes mye smartere, sier Solem.

Se hva barna på Vitensenteret tegner når de skal spå framtida: Robotkelnere og flygende biler

Videre mener Solem at det i fremtiden vil bli slutt på at hver familie eier sin egen personbil.

- Vi må over til at vi deler på bilene. Målinger viser at privatbiler står i ro 95–96 prosent av døgnet. Det er ekstrem sløsing. Biler binder kapital og tar opp plass. Vi bygger til og med hus for dem. Å lage en bil legger dessuten beslag på knappe naturressurser, påpeker Solem.

Han mener klimautfordringene ved transport vil bli løst, forhåpentligvis på 2020-tallet, men trolig en gang på 2030-tallet. I fremtiden vil det kun være fornybare energikilder for transport.

Solem mener at vi vil få se de første helt autonome bilene på 2020-tallet, og at det blir vanlig fra 2030-tallet og senere.

Mennesker bak rattet: Galskap!

En gang i fremtiden vil noen kunne si: «Husker du den gangen mennesker kjørte sin egen bil? Galskap, det var jo farlig!»

- Jeg tror det blir forsikringsbransjen som setter stopp for at mennesker selv kan kjøre bil. Når det lar seg dokumentere at datamaskiner og sensorer kan styre biler tryggere og bedre enn mennesker, da vil det koste så mye å forsikre menneskekjørte biler at vi skyves over i passasjersetet, tror Solem.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har nylig deltatt på to turer til USA for bedre å kunne forstå fremtidens transport.

- Dette er ikke bare et teknologisk kappløp. Det som skjer i bilbransjen er like mye en konkurranse om forretningsmodeller. Dette handler om såkalte big data; hvem skal eie kunnskapen om kundenes reiseadferd. Her foregår det alliansebygging der aktørene posisjonerer seg. I fremtiden blir det kanskje ikke slik at bilprodusenter selger bilene de lager, men leier dem ut. Da kan de lettere samle inn den verdifulle kunnskapen om reisevaner, sier Solem.

Her kan du lese alle delene i Adressa-serien: Nyskaping i Trøndelag

Hånd i hånd

Trøndelags samferdselsdirektør mener at kombinasjonen av forretningsmodeller, teknologi og regelverk vil påvirke fremtidens transportløsninger.

- Vi kan oppleve at regelverk, marked og teknologi går hånd i hånd og i fellesskap tvinger frem ny transportadferd. Det kan for eksempel skje når det gjelder bilkjøring i byer.

- Vi klarer ikke å lokke nok bilister til å åpne bilene sine for fremmede passasjerer kun ved å lokke med økonomiske fordeler. Vi må bruke teknologi til å bryte ned skepsisen overfor fremmede, og vi trenger hjelp av reguleringer som hindrer at bilister kan kjøre hvor de vil uten passasjerer, sier Solem.

Solem mener at også gående og syklister vil merke teknologiske fremskritt.

- Gåing og sykling er de mest ønskede transportmåtene. Derfor må vi sikre en utvikling som fremmer disse transportformene, sier Solem.

- Sykkelteknologien vil helt sikkert utvikle seg, blant annet slik at omfanget av alvorlige personskader kan reduseres. For å oppnå det må teknologi fra bilbransjen bli overført til sykkel.

- Om få år vil vi kanskje se sykler som sykler selv og har sensorer som ivaretar sikkerheten. Kanskje sykler også vil kommunisere med biler og andre sykler, sier Solem.

Rullebånd for gående

Han tror spillteknologi, såkalt «gamification», vil bidra til at flere går.

foto
Trampe: Erlend Solem tror sykkelteknologien vil utvikle seg og bidra til at det i fremtiden blir færre alvorlige sykkelulykker. Bildet er fra sykkeheisen Trampe på Bakklandet.

- Gjennom spill som Geocaching og Pokémon har vi allerede sett de første tegnene til det. I fremtiden vil vi kanskje kunne gå med briller og linser som gjør det mulig å velge hvilke omgivelser vi opplever mens vi går. I bakkene vil vi kunne få hjelp av fremtidens «Trampe» for forgjengere, i form av elektriske rullebånd, sier Erlend Solem.

Tilbake i bussen hos den 30 år yngre Erlend:

- Jeg er spent på hva fremtiden vil bringe, men enn så lenge skal jeg kose meg bak rattet, sier Erlend Berg, en av landets aller yngste yrkessjåfører med fagbrev.