Kari Åker er veldig glad for nedbøren som har falt de siste dagene. Gårdbrukeren og lederen i Sør-Trøndelag Bondelag har i sommer opplevd et vær hun og mange andre aldri før har opplevd i denne landsdelen: Langvarig tørke og langvarig varme.

Sommeren 2018 ligger an til å bli den tørreste i Sør-Norge siden 1947. Kanskje vil 2018-sommeren slå den 71 år gamle tørkerekorden.

foto
Der oppe: Kari Åker håper værgudene kan fikse mer regn. Mye regn. Foto: Håvard Jensen

Det som er finvær for de fleste, er blitt drittvær og krise for andre. Særlig for matprodusenter.

- For mange bønder har sommeren utviklet seg til en krisesituasjon, som kan skape alvorlige problemer i flere år fremover, sier Kari Åker.

Uvant med regn

På gården Alset Øvre i Skaugdalen i Rissa har lederen i Bondelaget sin arbeidsplass og sitt paradis. Sammen med ektemannen driver hun melkeproduksjon fra 30–40 melkekyr. Kyrne kan komme og gå som de vil mellom beitet utendørs og fjøset med kløbørste og robotisert melkemaskin. Da Adresseavisen var på besøk, var hele besetningen inne. Det kan være at de uvante regnskurene akkurat denne dagen gjorde det mer fristende å søke ly inne enn å beite ute.

foto
Det er idyllisk på gården hos Kari Åker og hunden Frøya, men like under overflaten hviler alvoret fra den tørreste sommeren på 71 år. Frøya er blanding av husky og malamute.

Fraværet av regn har skapt problemer også for melkebruket i Skaugdalen.

- Graset som skal bli fôr til vinteren, har vokst så lite i sommer at det er nok til melkekyrne, men det kan bli for lite til at vi også kan fôre kalver for kjøttproduksjon. God grasvekst resten av sommeren kan føre til at vi likevel kan produsere kjøtt i tillegg til melk, men det vet vi ikke ennå, sier Åker.

Vondt verre

Regnet denne dagen er velkomment.

- Men det må regne mye før det virkelig monner. Vi trenger adskillige mengder regn, sier bondelagslederen. I lia over Skaugdalen kikker hun ned på det som vanligvis er en liten elv, men som akkurat nå ligner en nesten inntørket bekk. Det er bare så vidt et lite sig fra den ene vannkulpen til den neste.

foto
Regndans: Kari Åker, gårdbruker og leder av Bondelaget i tidligere Sør-Trøndelag, håper at resten av 2018-sommeren vil gi nedbør.

Ifølge Kari Åker kan det gjøre vondt enda verre hvis det kommer litt regn som blir etterfulgt av en ny, nedbørsfattig varmeperiode.

- I tørkeperioden har plantene nærmest gått i dvale. Når de får litt regn, begynner de igjen å vokse, men hvis det på nytt blir veldig varmt og tørt, risikerer vi at plantene visner og dør, forklarer Åker.

Det er varslet rundt 30 grader i dagene som kommer. Kari klør melkeku nummer 078 på hodet. Kyrne blir lokket ut av fjøset av oppholdsvær, flokkinstinkt og en bøtte kraftfôr. 078 rekker å forsyne seg med det meste av kraftfôret før også de andre litt skeptisk gir etter for nysgjerrighet og utsikter til en ekstra godbit.

Kjøttmangel

Mer bruk av soya fra Brasil og annet importert kraftfôr kan bli en av virkningene av sommerens tørke. Kjøttmangel neste år kan bli en annen. For bønder som må slakte avlsdyr, kan konsekvensene bli ekstra langsiktige og alvorlige.

- Det er viktig å forstå virkningene av sommerens tørke. Konsekvenser og ringvirkninger vil komme til syne i flere år fremover, sier Kari Åker.

Hun frykter at det kan bli kjøttmangel neste år, hvis mange bønder ikke kan fø opp okser til kjøttproduksjon. Det kan også bli melkemangel og dårligere melkekyr, hvis avlsdyr sendes til slakt.

Bedre i Trøndelag

Bondelagslederen er tilfreds med at det ikke er fullt så ille i Trøndelag som på Østlandet og Sørvestlandet. Hun gleder seg over at kornbønder slipper bedre fra det enn melkebønder. Noen kornbønder, som Håvard Røstad i Verdal, har til og med utsikter til rekordår.

- Ta vare på halm!

- Jeg håper kornbønder tar vare på halm som blir til overs når kornet er høstet inn. Selv om det ikke er så næringsrikt, kan halm bli vomfyll som kan redusere skadevirkningene av tørken. Halm og kraftfôr kan bli en god kombinasjon, sier Åker.

Etter en ordinær sommer pløyes halmen ned i åkeren og tilfører jorda næringsstoff til neste års avling.

- I år trenger landbruket halm fra kornhøsten som grovfôr, poengterer Kari Åker.

Kvier seg for import

Hun kvier seg for å kjøpe importert fôr.

- Da risikerer vi at vinninga går opp i spinninga. Det er også fare for at vi importerer sykdommer og fremmede plantearter.

- Kjøp norsk kjøtt

Ku nummer 935 kom for sent til å få godbit fra bøtta med kraftfôr. Til gjengjeld får hun en ekstra omgang med kløing og pjusking. 935 og de andre navnløse kyrne i Skaugdalen leverer melk. Til høsten kommer fasiten for nedbør og grasavling for resten av vekstsesongen. Da blir det klart om kyrne i fjøset hos Kari Åker den kommende vinteren vil få selskap av oksekalver som skal fôres frem til slaktemodne kjøttdyr.

foto
Ku nummer 935 på gården Alset Øvre i Skaugdalen i Rissa.

Kari Åker mener at dagligvarekjeder og forbrukere kan bidra til å dempe skadevirkningene av tørken.

- Rema annonserer med at de har frosset, importert kjøtt til salgs. Nå bør heller kjedene lansere kampanjer for norsk kjøtt. Det kan redusere kjøttoverskuddet vi får i år, samtidig som det vil støtte et landbruk som er under press, sier Kari Åker.