«Vova, Vova, coms check. Everything ok?»
Skurr. Pustelyder.
«Everything ok.»
På sambandet går det på engelsk. Mellom mennene på kamskjellbåten er det russisk, av og til estisk. Den oransje, tykke linen som forsvinner fra blåsen og ned i det mørke havet er 40 meter lang. «Vova» – Vladimir Lobanov – er nede på 18 meter. På en skjerm ser vi alt han ser. En steinbit! Og der: Enda flere kamskjell.
Startet med ingen ting
«Scallops Harvester», 36,5 fot, kommer inn til kai ved Sistranda. På dekk: Lobanov og Oleg Tsertkov. Karel Bernard og hans lillebror Penno Bernard. Kamskjellnæringa i Norge i dag består av denne gjengen, én båt til på Frøya – og de i Nordland.
Vi får være med på dagens siste dykk og å levere fangsten. For åtte år siden kom Lobanov med én koffert og dykkerutstyr til Trøndelag. Nå eier han et flott hus, en moteforretning på det lokale kjøpesenteret som hans kone driver – og en båt som leverer tonnevis med kamskjell til verdens luksusmarked. I 17 år var han snekker i Estland. Så kom finanskrisen. Etter Norsk Yrkesdykkerskole slo han seg ned i Trøndelag, og etter hvert kom familien etter.
Lobanov mener kamskjellnæringa både er trygg for dykkerne og liv laga.
- Det er klart at fire dødsulykker er for mange. Men ulykker skjer hver dag. Når folk velger å være yrkesdykker, kjenner de risikoen, sier Lobanov.
Krasimir Krastev (56), den siste døde kamskjelldykkeren, var en veldig god venn av han.
Her kan du lese alle sakene i reportasjeserien «Kamskjelldykkerne».
Nytt regime – strengere vilkår
«Scallops Harvester» sirkler, de skal aldri være mer enn 50 meter fra bøyen som beveger seg bortover havoverflaten. På havbunnen under fyller Lobanov kamskjellnettet. I livlina sendes lyd og bilder til blåsa – og derfra trådløst til båten.
- Vi ville ha egen båt fordi vi liker å ta ansvar. Friheten. Vi drømmer ikke om å bli rike, men om å bestemme over egen hverdag, sier Lobanov.
«Scallops Harvester» var en del av Atlantic Discovery-systemet, som nå er under avvikling. Da Krastev døde på en av de andre Atlantic Discovery-båtene i 2014, ble alle båtene satt på land inntil en rekke pålegg var rettet opp i. Nå har estlenderne kjøpt seg selv ut av systemet (se organisasjonskartet).
Da de startet opp igjen, fikk de ny dispensasjon fra Arbeidstilsynet for å dykke uten livline direkte til båten. Dispensasjonen ble gitt under strengere vilkår enn før. I forrige uke varslet imidlertid Arbeidstilsynet: De mener likevel det er uforsvarlig å la dem få dispensasjon. Lobanov og co. har frist frem til neste uke for å komme med innvendinger. Det er også varslet mulige nye innstramminger i regelverket nasjonalt. Foreløpig er det uklart om Lobanov og co. klarer å fortsette:
- Hvis det ikke blir økonomisk mulig, så må vi slutte. Da må jeg bare finne meg en annen jobb, sa Lobanov til Adresseavisen da varselet kom i forrige uke.
Tøft arbeid – lange dager
Penno Bernard begynte på en annen kamskjellbåt for noen år siden. Så var han ett år hjemme i Estland for å avtjene verneplikt på en skole for utviklingshemmede barn. Han elsker livet som yrkesdykker, men sier det er hardt for kroppen:
- Da jeg begynte, veide jeg 110 kilo. På tre måneder var jeg nede i 79 kilo, forteller Penno Bernard, som mener det nye sikkerhetsregimet etter den siste ulykken er bra:
- Det er som dag og natt. Det utstyret som var før, var ikke så pålitelig. Nå kan vi se hva som gjøres på bunnen, høre pusten. Jeg er mye mer avslappet når jeg jobber nå, sier Penno.
Storebroren Karel Bernard sitter ved sambandet. Etter 15–20 minutter gjør han sjekk:
«Vova, Vova. What is your maximum depth?»
«18,5»
«Roger, roger, 18,5»
- Se, en hummer! Hehe.
Inn på radioen kommer det en melding på bred amerikansk-engelsk. Det pågår en øvelse ved Tarva, det amerikanske forsvaret er på plass.
Bernard sier de har lengre arbeidsdager nå enn før fordi de nå har krav om bare å være én og én dykker i vannet. Da tar det lengre tid å plukke den samme mengden skjell.
- Men vår lønn er mer eller mindre den samme som før ulykken. Jeg tjener mellom 400 000 og 500 000 kroner i året. Det synes jeg er bra, sier han.
50 kilo på 20 minutter
På 20 minutter får de kanskje en full sekk, ca. 40–50 kilo.
- Det er klart, den siste ulykken har vært en total «game changer» for sikkerheten, sier Karel Bernard.
- Tenker du at det dere gjør er farlig?
- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg elsker dette. Ville ikke endret det for noe i livet, sier han.
- Dette er min jobb, hobby, livsstil. Foreldrene mine er bekymret, men de forstår at jeg vil gjøre dette, sier lillebroren Penno.
Vladimir Lobanov er på vei opp nå. Han har fylt to sekker, nærmere 100 kilo.
Vi kjører nordover, passerer basen til Atlantic Discovery, ankommer Seashell på Norddyrøy. Mausund-Sula-ferja står klar, rute 825. På kaia: Pall på pall med kamskjell merket «Fiskehallen Oslo», «Lerøy», «Nordic Group» på de kritthvite isoporeskene.
Drøyt 900 kilo ble dagens fangst. Lobanov, med røyken mellom leppene, tar i land 700 kilo, over i plastkonteinere, kjøres unna. Han blir borte og kommer tilbake med en kvittering. 17 650 kroner fra Seashell. Altså 25 kroner per kilo. De 200 ekstra kiloene «dumps» i havet på vei tilbake til basen.
- Når vi plukker mer enn det Seashell vil kjøpe, legger vi det her. Så plukker vi dem opp igjen i julebordssesongen, forklarer Karel.
Bare innvandrere igjen
Det er lange dager, og turnusen er tre dager på, én dag fri, to dager på, så en dag fri igjen. Før var det mange norske kamskjelldykkere. Nå er det ingen igjen.
- Jeg vet ikke hvorfor det er slikt. De siste fem, seks årene har det vært 30–35 dykkere innom. De blir ikke. Det er kanskje for hardt, dette er ikke noe man kan gjøre bare for pengene, sier Karel Bernard.
- Og så er det teamarbeid. 90 prosent av tiden, sier Lobanov.
Vi kjører i bilen hans tilbake til Sistranda, et nydelig, nytt boligfelt. På verandaen: En badestamp. Inne: En strøken badstue som han har bygget selv. Alle møblene er håndlaget, spesialtilpasset. Orden og ryddig. En flott hjem. Slik har det ikke vært alltid. Lobanov vokste opp på ett rom med tre søsken og foreldre, som russisk minoritet i Estland.
Trygt nok?
Arbeidstilsynet varslet i forrige uke at de kommer til å sette ned foten: Lobanov og de andre får ikke lengre dispensasjon fra å bruke livline til båten. Mannskapet vil bruke tid på å sette seg inn i varselet og svare tilsynet innen neste uke. Men Lobanov er klar på at han mener dagens system er trygt.
I Adresseavisens reportasjer har en del eks-kamskjelldykkere fortalt om en ukultur i bransjen. Lobanov sier de selv følger reglene. En del kritikere mener også at overflateforsynt luft (luft fra båten) er det eneste som kan gjøre næringa trygt:
- Det må settes krav om overflateforsynt utstyr. De vil tjene mindre penger da, men når folk dør som fluer, så må noe skje, sa en dykkerteamleder innen oppdrettsbransjen til Ukeadressa i forrige uke.
Lobanov sier de vil vurdere overflateforsynt dersom det kommer krav:
- Det koster mye penger. Vi må se på dette når det kommer.
NB: Adresseavisen var med ut på denne turen i slutten av februar.