- Vi bruker akkurat like lang tid gjennom hele føkkings Trøndelag som på 70-tallet, hevdet Bjarne Brøndbo, frontfigur i DDE foran tilhørerne i lobbyorganet Vegforum Trøndelag . - Nei, det er feil. Det tar 45 minutter lengre tid i dag, repliserer Nils Martin Williksen i oppdrettsselskapet Williksen i Vikna. Som begrunnelse for bedre veier blir det ofte sagt at ingen har det så travelt som en død laks. For store deler av næringslivet er en ny bro og en vei som tåler større vekt og lengre biler enda viktigere enn at det skal gå fort.
LES OGSÅ: Frp truer Høyre med brudd
Pipelife i Surnadal er innestengt av fylkesgrenser og dårlige veier. Bedriften lager plastrør som fraktes fra Surnadal på 30 vogntog hver dag. Fire av fem vogntog kjører fylkesvei 65 til fylkesvei 700. På fv 700, og senere på E6, er det nesten fritt frem å kjøre semitrailere med tilhenger, men det kan de ikke kjøre på fv 65. Det koster bedriften mange millioner i økte transportkostnader og ekstra CO2-utslipp. Ifølge Kjell Larsen i Pipelife kan bedriften kutte 30 prosent av sine CO2-utslipp hvis de kunne kjørt lengre trailere også på fv 65.
Det er tilsvarende over hele Trøndelag og over hele landet. Dårlige veier gjør næringslivet mindre robust. Transportutgiftene er unødvendig høye og klimautslippene kunne vært betydelig lavere. For bedrifter som eier flere fabrikker, vil de som ligger ved dårlige veier være de første som ryker hvis bedriften har behov for å kutte.
Etter lakseoppdretterne er det skognæringen som sender flest vogntog ut på trønderske veier. I Rognes i Gauldal er en flaskehals som gjør at 115 000 kubikkmeter tømmer risikerer å råtne på rot. Volumet tilsvarer årsproduksjonen ved en av Trøndelags største sagbruksbedrifter. Det utgjør også ti prosent av den samlede årsproduksjonen av tømmer i Midt-Norge.
Broen som trengs i Marit Bjørgen-land vil koste anslagsvis 89 millioner kroner, ifølge Allskog. Med ny bro og noe opprusting av tilhørende veier, kan skogeierne hogge tømmeret og tjene penger, mens foredlingsbedriftene får sårt tiltrengt råstoff til trelast og avispapir. Samfunnet går glipp av verdiskaping, aktivitet og arbeidsplasser fordi at veier er for dårlige.
Trønderske politikere mislyktes da de prøvde å forklare beslutningstagere i Oslo hvorfor det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å få statlige penger til å utbedre den såkalte lakseveien, fylkesvei 714 fra øyrekken. Regionpolitikerne ble ikke hørt, derfor er det i dag bomvei.
Det er ingen grunn til å tro at det raskt blir bedre for verken plastrør, mat eller tømmer. Utsikter til lavere klimautslipp vil prelle av det også. Derfor vil behov for flere veier, ny jernbane og bedre kollektivtrafikk være evighetstema, selv i gode tider og uavhengig av regjeringsfarge.