«Neu Drontheim» skulle ligge ved utløpet av Gaula, ha 250 000 innbyggere, men først og fremst være krigsmarinens hovedbase. Men virkeligheten ble realisert mer forsiktig i Hørlocks vei på Charlottenlund, der offisersboligene fortsatt er bosted for trond-hjemmere, og med brakkene som før fylte hele øvre Charlottenlund.
Bunkeren som overvåket Trondheimsfjorden
Men dette var ingenting mot den planlagte marinehavnen som skulle anlegges ved Gaula og Gaulosen, en by og en flåtebase med 250 000 mennesker og med 55 000 nye hus og leiligheter, ikke mindre enn et «tysk» Singapore! Elektronisk overvåking med en nesten ufattelig rekkevidde – nær sagt verden over - skulle også reali-seres fra «Drontheim»! Alt dette skulle forbindes med en firefelts motorvei sørover helt til Klagenfurt, og elektronisk skulle man kunne overvåke nær sagt «hele verden»! Dette skulle bli det tyske rikets mektigste støttepunkt i nordvest.
Satte ut telys i bunker
Hele denne militære slagkraften skulle vinne verden, ikke minst til sjøs, men slik gikk det heldigvis ikke. Det er nok å nevne at det 49 900 tonn store slagskipet Tirpitz, som med et mannskap på 2 600 mann, en storpart av krigen ble liggende gjemt innerst inne i Fættenfjorden. I det hele tatt – Bismarck ble senket på sitt første og eneste oppdrag, og Gneisenau og Scharnhorst gikk det heller ikke godt med.
Dette en derfor en krigens «alt-i-ett»-bok sett i trøndersk perspektiv. Det meste er skildret før – alt fra Dora 1 som i dag inneholder blant annet statsarkivene, og Dora 2-«fiaskoen» (grunnforholdene var ikke sjekket godt nok), om alle straffangene som omkom, (men ikke ble kastet i betongen – det er for lengst avsannet), til henrettelsen av «sonofrene» på Falstad, sabotasjeaksjonen mot Thamshavnbanen, kampene om Hegra festning, bombingen av Namsos der 200 hus brant ned, alt det skammelige som ligger i at så mye som rundt 200 000 nordmenn lot seg verve som «tyskarbeidere», og små norske entreprenører ble store og styrtrike - ja, om det så gjelder det såkalte «Slaget» ved Garberg bru i Selbu – hvor en nordmann visstnok ble drept, så er alt dette med. Og gjerne kan man føye til: Pluss, pluss, pluss…
Ble oppfordret til samarbeid med tyskerne
For dette er – i en god betydning av ordet – en alt i ett-bok, selv om den nesten ikke bringer noe som ikke stort sett er kjent fra før.
Det står tre forfattere bak boken, men man gjør neppe noen urett om man særlig fremhever Knut Sivertsen som utrettelig har trålet nær sagt alle aktuelle fotoarkiver, og som etter filmen «Das Boot» i 1981, fant en åndsfrende og en arkivskatt på øya Sylt i Nord-Tyskland. Det er sånt det blir – som her - uvanlige dokumentarbøker av.